Utgiver: Pilkoss Forlag Tlf.: 92210709

Copyright -1999 - Roger Hegerland - Pilkoss Forlag.

Utgitt - 10.august 1999.

Forfatter: Roger Hegerland

Forsiden: Bilde av solformørkelsen den 11/8-1999.

Kilde: Høringsnotat - FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEBIDRAGSREGELVERKET,

FORSKUTTERINGSORDNINGEN M.V. LOV AV 08.MAI 1981 NR.7 OM BARN OG FORELDRE, LOV AV 17 FEBRUAR 1989 NR.2 OM BIDRAGSFORSKUDD, M.V. SOM NÅ ER UTE PÅ HØRING FRA BARNE OG FAMILIE DEPARTEMENTET. (Denne er en reise gjennom høringsnotatet, og henviser underveis til sidetall i dette høringsnotatet, som De kan skaffe Dem fra BFD i dag).

 

Barneloven = Foreldrefellen

HOLD KJEFT - BETAL!

Plakat - performance

 

Regnskapet mellom far og mor. Samvær med barnet er blitt handelsvaren. Dette forslaget finner sitt utgangspunkt i en ulogisk lov. Forslaget til ny bidragsordning undergraver det som skulle vært utgangspunktet

- Delt omsorg mellom mor og far.

Fokus må rettes mot: Mødres moral i samværs relasjonene og vilje til selvransakelse.

Loven forsøker å løse kommunikasjonsproblemer i ekteskapet ved å stimulere grådighet fremfor selvransakelse. Menn blir gjort til rettsløse barnevakter, uten sanksjonsmidler. Mødre har all makt. Menn nikkedokker.

Over 50% av kvinnene i Oslo/Akershus i dag skiller seg, Stadig oftere er det kvinnen selv som tar initiativet til bruddet. 60% i Sverige. Missekonkurransen fortsetter - Konkurransen der alle blir misser.

- Sett skilsmissene på dagsorden. Barn er et felles prosjekt - Ikke for at mor skal vise hvor selvstendig, karriere-orientert hun er overfor far, eller at mor skal bli mann. Kvinnen representere det feminine overfor barn. "Barnet har ikke bruk for to fedre", men en likeverdig mamma og pappa som begge er opptatt av å skape. Hvilken vei er det kvinnene egentlig viser?

Skal kvinner bli menn? Da må de isåfall slippe fedre reelt til sammen med barna, og gi fra seg majoriteten i dette A/S'et, med datterselskaper.

Hvordan kan Staten presentere en norsk barnelov av 1999 som skal ivareta pappas rettigheter og ekteskapet på en så urettferdig måte - og hevde at dette er til barnets beste? Denne loven kan når som helst ramme deg!

Politikerne har laget en lov som tar urettferdig parti med kvinnen i en skilsmisse.

Loven fører til full krig om "barnets beste"

Loven forleder mange kvinner til lettvint skilsmisse, loven gjør biologisk pappa til gjeldsslave

Informerer ikke nygifte som satser på hva de har i møte ved brudd.

Loven fungerer ikke - 2.7 milliarder i gjeld

Loven slakter ekteskapet.

Barns ytringsfrihet sensureres i barnets egen lov.

Mødres makt må i fokus. Mødre får sine bidrag uansett moral overfor pappaen.

Foreldeansvar = 0.verdi - Ingen sanksjonsmidler.

Hvis uenighet mellom mor og far, så er det omsorgpersonen som bestemmer, 90% av tilfellene er dette mor.

Departementet har brukt 5 år på denne suppen! Jeg vil surfe igjennom konsekvensene av dette forslaget, samt stoppe opp å analysere konsekvensen av forslaget underveis. Hvis du ønsker mer informasjon om barnebidragsforslaget så ta kontakt med Barne og Familie departementet, så sender de deg et kjedelig høringsnotat på 145 sider - og kaller forslaget en forenkling fra dagens regler. I praksis det stikk motsatte. Deres forslag er å innføre en for de fleste komplisert selvangivelse mellom foreldrene. To foreldre som gjerne vil ha minst mulig med hverandre å gjøre etter et brudd.

Departementets forslag løser ingen konflikter, eller årsaker, men stimulerer til større konflikter. Den undergraver dessuten ekteskapet, gjør biologiske fedre til gjeldsslaver og er en slags organisert bigami - De kaller det kvinner viser vei.

Fedre skylder i dag over 2.75 milliarder i ubetalte bidrag - dette forteller veldig mye om at det loven krever av menn er umulig i praksis - altså en ulogisk lov.

Det man ser resultatet av i dag er at man har flikket på en barnelov, hvor våre fedre har sovet i timen. Dette må tas et oppgjør med nå. Kvinner har forhandlet seg frem til særdeles gunstige ordninger hvor de skal ha maks bidrag, meget gode støtteordninger samt ca.40% samvær fra far.

Og far skal i.h.t. dette forslaget ikke få skattefradrag for reiseutgifter, barnebidragsutgifter eller reelle samværsutgifter.

Nå skal far premieres for samvær. hele 55.- pr dag vurderes et døgn sammen med pappa til, eller fire onsdagsettermiddager til kr.55.- for det er 1/4 dager.

Mødre kan dersom de ønsker trakassere far så mye de vil. Ingenting vil få konsekvenser for dem likevel.

Mødre skulle hjelpe menn, og tenke hva som er barnets beste utfra barnets behov for to likeverdige foreldre og ikke utfra eget ego som i dag. Hvor staten blir barnas far og biologiske fedre kastreres, men er gode nok til å betale og donere organer.

Omsorgslønn, overgangsstønad for menn også. Der skal være to likeverdige hjem. Ikke som i dag hvor barna pendler mellom et egentlig (moren) og et uegentlig hjem (farens).

Poenget er at bidraget er umulig å betale for de fleste fedre.

Ofte skilte man seg fordi slitet med økonomien ble for tungt, i dag forledes mange inn i lettkjøpte løsninger, hvor staten tar parti med kvinnen - Der står en stor sekk med trygde overføringer klar

Kjøp og salg av samvær, vi snakker om kjærligheten til barna.

Fra forenklet selvangivelse, til regnskap og omfattende selvangivelse mellom skilte foreldre. Loven tilpasser etter 50% skilte, fremfor å spørre selvransakende: Hva er galt med lovverket?

Der legges opp til omfattende informasjonsstrategi i forbindelse med nye lovverket, hva vil slikt koste i tillegg? se. s. 73...

Barns rett til samvær, etter barnets spontane ønske?.

Barnefordeling er blitt likestillings sak. Likelønn gjennom at mødre drar inn penger via barna. Kjøp og salg av fars kontakt/kjærlighet. Mannen lenkes i nesten 20 år.

Dagens barnelov trakasserer ekteskapet,og de biologiske fedrene!

Hvilken dokumentasjon støtter at barna har best av å være hos mor?

Hele høringsnotatet er basert på 1 barn - I praksis føres en ett barns politikk i Norge i dag hvis man tar i betraktning de etablerings utgifter som henger sammen med familie/yrke/barnehage. Mødres moral? Et tabu felt. Hva er årsakene til lite samvær?

I det nye forlaget vil lite samvær vil føre til økt bidrag, ingen spør om mor er skyld i dette, eller at loven pålegge fedre å betale så mye at pappa i praksis må velge mellom samvær og bidrag. For bidragsfogden kommer med tvang og henter pengene sine.

 

 

 

 

Dette høringsnotatet kunne med hell vært eksportert til Kina. Loven gjør det økonomisk umulig å få flere enn et barn. Skulle et ekteskap med flere barn ryke, i dag er slike brudd oftest etter initiativ fra kvinner, så sitter mannen virkelig fast med gjeldsoffer betingelser til barna er 20 år gamle.

Hele loven må revurderes - Loven bygger på feil utgangspunkt. Utgangspunktet må bli delt omsorg mellom mor og far.

Bygg derfra: Dette høringsnotatet tar utgangspunkt i to modeller som om dette var eneste løsningene. Begge modellene er feil.

Omfattende selvangivelse for å betale barnebidrag. Loven ble laget for de kvinner som ble misbrukt og hvor fedre ikke var sammen med sine barn overhode, og på en tid der det var svært få kvinner som tok ut skilsmisse. På 80-90 tallet har mange begynt å bruke loven som en kutyme. Eller er det 50% koneplagere i Norge? Hvilken vei er det kvinnene viser+

Dagens modell bygger på hvilke undersøkelser? Nå er tiden inne for å ta et oppgjør med denne ulogiske, urettferdige loven. Vist at ikke den fungerer med 60% skilsmisser, og snart 3 milliarder i utestående gjeld, hvorav 62% av gjeld på bidragspliktige som tjener under kr.150.000 i året. Hva gjør dette med samværet overfor deres barn?

S.71. Clausen og Jensens undersøkelse om samvær og fravær fra 1997 (SAMVÆR og FRAVÆR, NIBR, 1997:103. For ca. 45% fungerer dagens samvær dårlig eller middels. Viktigste problemet samarbeidet mellom foreldrene, nye familie dannelser, praktiske problemer, økonomi.

Og hvor stor er andelen med to barn? Hvor konfliktsnivåets plattform er dobbelt så store.

Bidrags reglene bidrar til å øke konfliktnivået mellom partene fordi reglene oppleves som urimelige og/eller gjør situasjonen økonomisk vanskelig for mannen. Dette tilspisser konfliktene.

Kjærligheten og fremtiden administreres av sosialkontoret! Mødre får trygder, men menn henvises til å leve på sosialkontor satser, med mindre du har høy inntekt. Høringsnotatet legger opp til kjøp og salg av samvær/kjærlighet.

Barneloven - Det handler om barn - ikke en handelsvare, men et barn, like sterke følelser for pappa som for mamma.

På 80 tallet kunne mødre gå opptil 10 år på økonomisk overgangsstønad - Nå når disse mødrene selv er etablerte, så reduseres ordningene. Dagens mødre skiller seg ofte p.g.a. de tøffe økonomiske betingelsene. Som resultat kan ikke mor følge sitt hjerte kjærlighetsmessig, men må tilpasse kjærligheten etter de økonomiske modellene staten har organisert. Dette føler nok mange mødre mer trykkende enn de gir uttrykk for.

Der foreligger en mangel på selvransakelse, til å forstå arv og barndom, samt ta selvransakende oppgjør. Foran dagens etablerings generasjon ligger en enorm byde med pensjons utbetalinger, skilsmisser fra etablerte som bidrar til å skyve boligprisene kunstig oppover. "Lykkelig skilsmisse" er på moten i teoretiske modulene. Praksis noe helt annet, selv om selvsagt skilsmisse er det eneste rette i gitte tilfeller.

Dagens foreldre generasjon har gjort sine barn til gjeldsslaver hva gjelder pensjons rettigheter som de selv har ordnet seg, uten å skaffe inntektene. Der foreligger i dag et vanvittig urettferdig generasjons regnskap - Ved år 2000 bør vi ettergi de 2.7.milliarder som er utestående i bidrags gjeld, og omgående lage en barnelov som i praksis er en logisk og rettferdig i forhold til den inntekt og de utgifter både mor og far måtte ha etter en skilsmisse - I dag spiller ikke utgiftene mannen måtte ha noen rolle. Bidraget dras fra bruttoinntekten.

Pakken er: Hus, studie gjeld, bil, barnehage - så stress. mannen avskiltes, og kona blir miss - En skilsmiss.

 

 

Departementene og bidragsfogden administrerer disse lover og regler overfor neste generasjon og tar seg selv bedre og bedre betalt i en stadig større byråkrati. Etter dette høringsnotat vil byråkratiet bli meget større.

En barnelov hvis konsekvenser knuser ekteskapet, gjør enslige menn enda blakkere og barnas forhold til sin pappa rammes. Men mors behov for selv utvikling eller forandring tas ikke på alvor - Slikt er tabu å diskutere. Kvinner viser vei sier front figurene i kvinnekampen - Hva med barna?

I dag er over 50% av barna alene med en mamma, som trengte en utfordrer pappa. På hvilken måte tjener dette barndommen? Etter dette høringsnotatet står mødres makt bare enda sterkere. Hva med kvinners behov for å lære å leke, kommunisere følelser med sine egne barn. Ser man bakover i tid er det som regel fedrene som leker med barna, mens mødre får ros for de flotte barna sine. Dagens barsel grupper holdes ofte på kveldstid når barna har lagt seg.

Dette høringsnotatet er et forsøk unna konfliktens kjerne, som må være delt omsorg og en likestilling av mann og kvinne overfor barnet uavhengig av økonomi. Pappa som mamma må begge få overgangsordninger i forbindelse med en skilsmisse. Dersom kvinnen hadde møtt den virkeligheten en mann møter i en skilsmisse i dag, så ville kvinnene gjort opprør for lenge siden.

Konfliktens kjerne er barnets rett til to foreldre som samarbeider for barnets beste! I dag er det krig i stadig flere rettssaler om barnas beste.

Begge foreldrene må gis overgangsordninger for å starte nye liv. Delt omsorg = 0 i økonomisk bidrag, hvor begge må søke på den hjelp de måtte trenge i sitt nye liv. Utfra delt omsorg kan man så lage unntakene i en barnelov.

Hensikten med en barnelov skulle være å likestille mamma og pappa. Dagens barnelov kastrerer biologiske fedre økonomisk, og forleder stadig flere kvinner til å si ja til trygdeordninger og utdannelse, som en kortsiktig løsning på problemet.

Uttalelsen fra Fylkesmannen i Oslo/Akershus er: Finner det vanskelig å tilrå en enda mer skjerpende virkning for bidragspliktige som har en forholdsvis knapp økonomi.

Undergraver kjernen delt omsorg! Det er å likestille mor og far.

Bidrags loven bygger på en prøveordning fra Vest Agder og Møre/Romsdal i 1984/85.

Hvor prøveordningen ble gjort gjeldende fra 1989 for hele landet. Siden 1989 har det bare vært foretatt mindre endringer i regelverket for fastsettelse av bidrag.

- Hvor var opposisjonen? Dette høringsnotatet er patchwork på det gamle.

Må bygges helt nytt!

En lov som har ført til at fedre skylder 2.75 milliarder kroner. (TI1999) 87% er gjeld til staten p.g.a. refusjonsordningen. Blitt gjeldsofre og bidratt til at skilsmissene på 90 tallet totalt har tatt av! 40000/20000 - Mer enn 50% i Oslo/Akershus. Det er et forsøk på å legge denne gjeldsbyrden mellom mor og far fremfor via det offentlige ved å avskaffe 70/30 regelen. I dag går over 90 % av bidrags sakene gjennom det offentlige. Ofte fordi i praksis er det nesten umulig å få kontinuitet i de private ordningene - rett og slett fordi ikke fedre har pengene, særlig gjelder dette fedre med to eller flere barn.

De skriver i høringsnotatet at hensikten i 1989 heller ikke var å endre det eksisterende bidrags nivå, men å forenkle bidrags fastsettelsen.

Hvilke andre land skal dette være en modell for? På hvilken måte er dette en verdi Norge kan være stolte av og eksportere videre til andre nasjoner?

I praksis så må det innføres en løpende betalingsevne vurdering ved bidrags fastsettelsen. De klare tilfellene må tas vekk med en gang. I dag fastsettes høye bidrag uten hensyn til hvilke utgifter du har, såfremt du har en inntekt som utgjør kr.1090.- utfra prosentsatsen du må betale. 1 barn = 11%, 2 barn 18% ekstraskatt av brutto inntekten din.

Kostnadene ved samvær må med, og bli fradragsberettiget.

Skattefradrag på 28% er i høringsnotatet byttet ut med fradrag for samvær. - De har som mål å fjerne alle skatte fradragene på sikt.

Loven tilspisser konflikten mellom separerte skilte, som allerede har slitsom kommunikasjon. Overgangsstønaden har gått ned fra 10 år til 6 år, med mye strengere byråkratisk styrte betingelser. Betingelser som at du ikke må se eks mannen for mye, eller at eks mannen ikke må være for mye sammen med sine egne barn - For da mister mor støtten, mor kan heller ikke etablere seg med nye kjærester før hun er ute i fast arbeide igjen.

Nå skal bidraget fra fedre altså bli uten skattefradrag - Vil slå uheldig ut for de mødrene som har fedre som har lav inntekt, unge, under utdanning etc..

Øke antall private avtaler er målet for departementet. Departementet argumentere som om en skilsmisse er noe enkelt og greit med lavt konfliktnivå. Virkeligheten er at denne loven på de fleste punkter nører oppunder å holde konfliktsnivået mellom mor og far meget høyt.

Er det til barnas beste?

Da jeg giftet meg i 1989 visste jeg lite om slike regler. Jeg trodde på ekteskapet og investerte betingelsesløst, så en dag i 97 tok barnas mor ut separasjon, og jeg som hadde skrevet en bok om den norske barneloven - et politisk makkverk i 1996, fikk nå kjenne konsekvensene av loven i praksis.

Råd til deg som skal ha barn/gifte deg i dag er blant annet disse:

Unngå foreldrefellen:

Krev delt omsorg før du får barn.

Få begges underskrifter på alle lån.

Oversikt/oppgjør med din egen arv.

Fra enveiskjøringer til toveis prosesser.

Fakta i dag:

75% i barneskolen er kvinner

80% i barnehage er kvinner

90% barn bor hos mor etter skilsmissen

50-60% av barna opplever skilsmisse.

Bidrags loven stimulerer til ett eller null barns politikk i praksis med dagens økonomiske etablerings kostnader for nygifte. Gifte får ingen hjelp, fraskilt får all hjelp.

Med Kina som forbilde. Den skaper en sterk konflikt mellom stat og fedre. Hvordan så mange mødre kan stille seg så likegyldige til barnas far er påtakelig utfra hva de selv skulle ha innsikt i rundt hvor viktig mannen er for barn.

Loven og kostnadene ved å ha barn og stifte hjem gjør at denne loven er laget for et barns politikk. I dag har dessuten 50% bare et barn.

Undergraver ekteskapet og kjærligheten. Barneloven stimulerer grådigheten, sjalusi hos mødre. Hvor mye nærmere har mødre kommet sine egne barn?

Du kan når som helst bli gjort til gjeldsslave fordi du trodde på kjærligheten og investerte der betingelsesløst, fremfor å bygge deg opp en solid plattform på egenhånd.

Loven legger opp til pose og sekk: Kvinne skal ha maks. samvær, penger, avlastning, syndebukk og makt - Menn = Hold kjeft og betal.

Begge vil som regel ha barna etter et samlivsbrudd, hvorfor da denne forskjellsbehandlingen, og disse vanene som har funnet sin selvfølgelige form?

Skilsmisser er svært alvorlig, ofte null kontakt med fedre. - Denne loven legger opp til omfattende dialog mellom to foreldre som helst ikke vil ha noe med hverandre å gjøre. To parter som måtte skilles. Denne loven forutsetter omfattende dialog mellom partene, eller at samværsavtaler eller lønnsinntekt er en konstant og forutsigbar faktor. Det er det som kjent ikke.

Årsak til skilsmisser er ofte dårlig råd! - Økonomi. Bidragspliktige, vi snakker her om den svakeste gruppen av menn i Norge.

La mødrene begynne å betale bidrag til menn så skjønner de problemet!

Målet for godt bidrags regelverk sies å være:

1. Reglene skal oppmuntre til aktiv omsorg fra begge foreldrene.

2. Flest mulig bidrag bør avtales av partene selv. I dag 93% av staten, som så skaper gjeld for menn, og krever med tvang og makt.! (Dette vet de ofte er umulig, da vanskelig økonomisk, og svært tempererte uenigheter. Lovforslaget vitner om liten innsikt i lovens reelle problemstillinger for de skilte.

Dessuten vil dette kreve en inngående kjennskap til gjeldende skatteregler.

3. Reglene bør være så enkle og entydige som mulig.

4. Begge foreldre skal bidra til barnets forsørgelse etter økonomisk evne

- og så rett og rimelig som mulig.

Den nye loven skal oppmuntre til fortsatt foreldre omsorg fra begge foreldre.

Mål: (s.22) - Begge foreldrenes samvær.

Moral: Verdikommisjon som prater om å hjelpe de fattigste. Bidragspliktige har 80% av det en minstepensjonist har til disposisjon.

"Tar utgangspunkt i barnets behov for forsørgelsesmidler". Morens behov er hva praksis er.

De skriver i høringsnotatet side 19 - Regelverket bør derfor være så enkelt og entydig som mulig. Så er forslaget byråkrati av verste sort.

Dagens regler for fastsettelse av bidrag er i utgangspunktet enkle å administrere. (s.14...)

Midlene er: Tvangsbøter, makt, og gjøre menn til gjeldsslaver, slik at det blir bortimot umulig for de aller fleste menn å etablere seg på nytt igjen.

Motivet for den nye loven er forenkling, sier de. Fra prosentsats til et høringsnotat på 145 sider fullt av gjentagelser, med et vanvittig byråkrati. Motivet er forenkling, og bedre for menn, samtidig som de fastslår at de med inntekter mellom 150-250.000 ikke får noen endringer, med mindre kona tjener dårligere enn dem selv. - Da må de betale mer enn i dag - og her ligger de fleste bidragspliktige.

Med dette høringsnotatet er likestillingskampen dratt direkte inn i opplegget.

Hva har Barne og Familie departementet gjort i forkant av denne høringsuttalelsen: De som skal hjelpe svake og utjevne forskjells Norge?

De har sendt en 1.prioritet til alle trygdekontorene: Beskjed fra Barne og Familie departementet om å ta opp alle, og fatte nye vedtak på de bidrag som løper med 0. Skal være ferdig til 1/8. Snakker om nye regler som aldri blir noe av, sier de på trygdekontorene.

Etter prøveordningen vil bidraget måtte fastsettes i prosent av bidragspliktiges inntekt, og adgangen til å fastsette et svært lavt bidrag eller å fastsette bidraget til kr.0.- er ikke til stede. (s.96) Bidraget utregnet i prosent av bidragspliktiges bruttoinntekt vil i alle tilfelle bli lavt, men selv et lavt bidrag vil ramme bidragspliktige hardt i disse tilfellene.

Vil fremme skjønnsmessig under et visst brutto minimum - men dette er for lavt.

Den samlede bidrags gjelden var per 31/12-1998 på ca. 2.75 milliarder kroner (TI) (s.61) Basert på beregninger i 92, var 62% av gjelden fordelt på bidragspliktige med inntekt under kr. 150.000.- Etter Rikstrygdeverkets vurdering er det ikke grunn til å anta at fordelingen har endret seg vesentlig siden. I henhold til SSB's statistikk materiale for 1996, hadde ca. 31.600 bidragspliktige inntekt under kr.150.000.- (24% av alle bidragspliktige)

(De 24% utgjør 62% av gjelden)

Hvorfor opparbeider seg bidrags gjeld? Hva skjedde i bruddet med x'en. X'en, umoralsk og lot han sitte igjen med gjeld? Da må man gå til kostbare rettssaker for å få en rettferdighet.

RTV's tall fra 1992 viser også at bidragspliktige med inntekt under kr.150.000.- hadde ca. tre ganger så stor prosentandel såkalt stor bidrags gjeld (over kr.50.000) som inntekts gruppene som hadde (150-250000) eller høy inntekt (250.000) I overkant av 13% av de bidragspliktige hadde i følge RTV's tall fra 1998 en gjeld fra kr.50.000 og oppover.

Gjeld som fastsettes, og som siden skal inndrives. Dette er å utsette de reelle konfliktene til kommende generasjoner - med hvilken rett?

Dette er en slags "bompengefinansiering" av den veien kvinner viser. Hvis ikke mannen kan betale det kvinne ønsker, så sier staten at de skal få det likevel. Da tar de opp lån, eller setter pappaen i gjeld han aldri blir kvitt - Nå har de begynt med lønnstrekk mot de som ikke betaler for å inndrive sin gjeld - Dette rammer selvsagt kvaliteten og muligheten mannen har for samvær med sine barn.

Situasjonen er den at loven sier at den av foreldrene som bor sammen med barnet, forutsettes å dekke sin andel ved å betale de løpende utgifter til barnets forsørgelse. Den andre av foreldrene må imidlertid dekke sin andel i form av løpende bidrag, barneloven paragraf 52.

Denne %-regelen er egentlig laget for de som ikke har noe samvær med barna.

I dag de fleste menn nær 40% samvær, hadde de hatt en dag til i uken så var det delt omsorg.

Der må være reelle valg: Mor som far må skape sine inntekter selv. Det er da man møter de reelle vekst reglene som ligger i samfunnet. Den ene kan ikke sitte å bli premiert med trygder og overføringer uansett hvordan denne personens moral og holdninger overfor barnefaren har . I dag kan mødre behandle fedre akkurat som de vil - det finnes ingen sanksjons midler for fedre som føler seg dårlig eller urettferdig behandlet - og på pungen føler man uansett.

 

Det er sluttstreken som teller:

Kaller det forenkling, sier det er målet - Dette er jo det stikk motsatte!

Skaper forenklet selvangivelse for inntektsskatt, også skapes dette komplottet mellom far og mor. Komplisert byråkrati. Mors inntekt skal regnes med i inntektsgrunnlaget, og samværsutgifter til fradrag.

En måte å forsøke å tvinge menn til samvær, fordi menn da får smake på pungen at de ikke er sammen med sine barn, mens den egentlige grunnen kanskje er at det er mor som må lære seg å samarbeide med far, å gi og dele. (respektere den andre). Dette er et tabu!

 

Delingsmodeller.

Modellen for selvstendig næringsdrivende som er ute på høring også er helt forkastelig.

De gjør det så komplisert, at de rettferdiggjør sitt eget byråkrati gjennom labyrint regler og tunge bedriftsøkonomiske formler for å skape en blodig urettferdighet mellom mann og kvinne.

Enslige mødre/forsørgere: (et stakkarslig ord - jakter sympati - velger dette selv.) Fokus: Arv? - Hva er utdanning?

Hvorfor er ikke egne barn utdannelse?

OBS -FORSKJELLENE MELLOM KVINNENE innbyrdes ØKER DRASTISK i dette høringsutkastet.

Refusjonsordningen for bidrags mottakere med overgangsstønad foreslås oppheves, slik at disse får beholde bidraget uavkortet. 5000 før, fikk de 1900.-.

- Stor fordel for de kvinnene som har menn med høye inntekter.

- Øker forskjellene mellom kvinnene i 70% mer kjøpekraft utover minste bidraget.

- Vil skape store forskjeller mellom kvinner i forhold til hva de tjener i forhold til mannen. Kvinner som tjener lite blir stimulert til å tjene mindre. Mange kvinner tenker ikke på at det øker byrden for mannen.

Departementet vil fjerne denne refusjonsordningen, dette mener de vil spare bidrags regnskap, utbetalingssystemer, rapportering til ligningskontorene og partene. Det er fortsatt tvilsomt om fortsatt refusjon i ektefelle bidrag vil være regningssvarende. (s.115).

Foreslår å oppheve skattefradrag for menn, og oppheve skattleggingen av mødrene.

Nå i form av samvær.

Dette øker forskjellene blant de mødrene som har menn som tjener mye/lite. Menn som tjener mye penger og lite samvær vil lønne seg for kvinnene.

Mødre slipper og betale skatt, far får ikke lenger fradraget på 28% skattefradrag i skatten. Dette byttes ut med en komplisert samværsfradrags selvangivelse - som krever mye av samarbeidet mellom far og mor.

Videre honoreres menn med latterlige 55.- pr. dag fordi det da blir vanskelig å justere bidragene som må ha 10% endring i forhold til bidraget for å kunne endres underveis i avtale perioden (s.116).

Det vil i særlig grad gjelde bidragspliktige med midlere inntekt hvor bidrags mottaker samtidig har lav inntekt. Barnet vil da ha behov for større bidrag fra bidragspliktige. Tendensen forsterkes der det er lite samvær. (s.116.) Dette gjelder de fleste.

Mor vil tjene skattefordelen på 28%, fedre vil få fradrag etter en komplisert samværsmodell. Et ekstra minstefradrag for hvert bidrag. Minstefradrag er 20%, minst kr.3700.- pr.barn.

(s.115) - Skattereglene innebærer i dag en viss subsidiering av oppløste familier fordi fradragene som gis bidragspliktige samlet sett utgjør større beløp enn skatteinntektene på mottatt bidrag.

Departementet vil likestille familier og delte familier skattemessig, skriver de. Dette er en ulogisk og selvmotsigende likestilling, fordi der ikke finnes noen likestilling mellom ekteskap og skilte hjem. De som lever i ekteskap mottar ingen hjelp eller støtte overhode!

Enslige forsørgere som mottar trygde ytelser, betaler hverken trygde avgift eller skatt av alminnelig inntekt dersom den er under kr.69.700.- D.v.s. at enslige forsørgere kan ha en inntekt på kr.87.125 uten å betale skatt i dag. Disse får følgelig ingen skattelette ved å oppheve skatteplikten.

Mellom 87.125 og 131.702.- får størst skattelette ved å fjerne skatten på bidrag. Gjennomsnittlig skattesats for bidrag vil her være rundt 40%. (s.116)

For bidrags mottakere i skatteklasse 2 vil snittet være 20%. (De aller fleste)

Øker forskjellene mellom rike og dårligere stilte mødre. Den gruppen som ikke skatter vil få forhøyet bidraget etter nye regler.

De velsiturte damene blir rikere på bekostning av at de som tjener mindre kanskje har veid det å være sammen med egne barn som viktigere.

Det er et vilkår for fradragsrett for betalt bidrag at bidraget er skattepliktig for mottakeren. s.117. Skatteloven 26.3.1999 5-43 første ledd bokstav g og 6-32 andre ledd andre punktum. Hvordan kan departementet kalle dette en stor reform? Hva er reform?

Både opphevelsen av skatteplikten og av refusjons regelen vil føre til økt disponibelt fradrag for bidrags mottaker med overgangsstønad.

- For menn kompliserte samværsfradrag, som krever omfattende dialog og samarbeide med kvinnene, samt ingen rett til å trekke fra det man betaler i bidrag på skatten.

Hvilke kvinner ville funnet seg i dette?

Uavkortet forskudd er lovens praksis økonomisk - Ved dette så unngår man konflikter mellom mann og kvinne, slik at kan tvangsinndrives mellom stat og mann

- Disse utgiftene går foran alle andre utgifter, som samværsutgifter til barna.

Motivet må være å fjerne overgangsstønaden og legge hele trykket økonomisk på far, dette er umulig. Ta to barn 6000.- pr.mnd på en inntekt på 200.000.-, med 15.000 utbetalt. Skal etablere ny familie, ofte gjeld fra ekteskapet, ofte trakassering. Nå må de som lager denne loven stikke fingeren i jorda og lytte til de bidragspliktige, og slutte å behandle barnas biologiske fedre som kjeltringer.

Egen innkrevingssentral, den blir stadig mer lønnsom - Slik skaper staten seg lønnsom sysselsetting. Hva skaper denne loven? Den skaper et enda større skille mellom far og mor, og ivaretar ikke barnas behov for allsidighet og fleksibilitet i alle ordninger. Loven er ikke til barnas beste - men dette er en mødre har all makt lov - Hvor kvinnen på en eller annen måte skal straffe menn, for selv å seile videre.

Hvis en kvinne har Inntekt under 6G, kr.255.000.- så har krav på stønad til barnetilsyn. 70% av dokumenterte tilsynsutgifter til det yngste barnet har fullført 4 skoleår. Mulig lenger.

Slik stimulerer man da en utvikling som legitimerer og premierer det at mor skal vekk fra sine egne barn. Hvorfor får man barn? For at andre skal oppdra dem i de viktigste årene for et barn?

Foreldrefradrag i inntekt for dokumenterte utgifter til barnetilsyn med inntil 20.700.- for 1 barn og 24.700 for to barn.

Mens menn skal fratas 28%!

Kvinnen får skatteklasse 2. - Kr.25000.- mer enn menn - netto fordelen av dette retten utgjør kr. 7.000.-

Foreslår å fjerne inntektsskatten for mødrene. Og fjerner utgiftsførsel for menn på skatten. Ergo blir det + 28% for menn, og enda mer disponibel inntekt for mor.

De som nå har voksne barn hadde selv 10 år med overgangsstønad, ofte pluss svart dagmamma inntekt, slik var barnefamiliens kår bygd opp.

Også er mannen en syndebukk! Damene på -70 tallet hadde ingen økonomisk premiering av skilsmisse, derfor var det få skilsmisser.

I dag skiller stadig fler seg p.g.a. den dårlige økonomien som småbarns foreldre har. En utvikling som ser ut til å ha noen ende.

Man skulle heller tenke hvordan gi far overgangsordninger - Hvorfor er det ingen som snakker om dette? Menn som starter nytt liv med bidrags gjeld. Hvilket incitament er det i en separasjons fase? Opparbeide seg bidrags gjeld, mens man skal reparere forholdet? Og mor får en stor pengesekk i andre hånden. Dette umuliggjør jo en eventuell gjenforening.

I dag beskattes det mottatte bidraget. Hvis bidrags mottakeren har overgangsstønad, reduseres også bidraget utover satsen for forskudd med 70%, (refusjons regelen). Videre har alle barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, krav på uavkortet forskudd. (Forskutteringsregelen).

Overgangsstønad gis i inntil 3 år frem til yngste er 8 år. Når yngste har fylt 3 år stilles det normalt krav om at forsørgeren må være i arbeid (minst halv tid) under utdanning (minst halv tid) eller tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Stønads tiden kan utvides med 2 år frem til barnet fyller 8 år når den enslige forsørgeren er under nødvendig utdannelse. Mellom ugifte gis det overgangsstønad i opptil ett år etter at yngste barn er fylt 8 år, men før det har fylt 10 år.

Regjeringen vil oppheve refusjons regelen, slik at mottakere av overgangstønad beholder hele det fastsatte bidraget. Bidrags mottaker ikke skal skatte av bidraget/ikke trekkes fra i den bidragspliktiges inntekt.

S.53 - Departementet foreslår å oppheve de særlige beskatningsregler for bidrag. Dersom de særlige beskatningsregler for bidrag ikke oppheves, må det tas hensyn til fradragsretten for bidragspliktige og skatte belastningen for bidrags mottaker i den forholdsmessig fordelingen av kostnadene. Det må således utarbeides en sjablon, noe som vil komplisere bidrags fastsettelsen.

Da vil det vil enda mer innviklet!

Reiseutgifter ved samvær skal ikke trekkes inn ved bidrags fastsettelsen. Heller ikke trekkes fra på skatten - Begrunnet i at skatte fradragene skal være på et minimum og forenkles.

Dette er jo konkrete utgifter ved et samvær!

Mange bidrags mottakere vil ikke ha rett til overgangsstønad, noen av disse har likevel svært lav inntekt. Deltidsarbeidende med 60% stilling, kr.100.000.- SSB's statistikk hadde 56% av bidragsmottakere inntekt under kr.150.000.- pr.år.

Bidrags mottakere med lav inntekt under kr.160.000.- for enslig med ett barn, vil for øvrig være sikret fullt forskudd med samme sats som før.

For bidrags mottakere med høyere inntekt vil bidragene ofte settes lavere enn dagens som følge av at bidrags mottaker har evne til å betale en større andel av forsørgelsesutgiftene. Særlig gjeldende der bidragspliktig har lavere inntekt enn bidrags mottaker. Tendensen forsterkes med regelmessig samvær mellom bidragspliktig og barnet og blir klarere dess høyere inntekt bidrags mottaker har.

Bidrags mottakere med inntekt over kr.250.000 vil dermed få en til dels betydelig reduksjon i bidraget i forhold til i dag (s.121).

Der barnets underholdskostnad er høy og det er lite eller ikke samvær vil imidlertid bidraget kunne bli høyt også der bidragsmottakers inntekt er høy. (s.122).

Mødres selvransakelse? Hvorfor er det lite samvær? Hvordan inviterer mor samvær, hva er hennes initiativ og bidrag til å få gjennomført mer samvær?

Barneomsorgen i Norge administreres derved hovedsaklig av sosialkontoret!

50% skilsmissene, alenemødrene som mottar trygde overføringer og mange bare blir bare mer og

mer kravstore - med digre anklagene, kompromissløse pekefinger mot barnefaren.

Selv om mannen ikke har betalingsevne til å betale hele underholdskostnaden, får kvinnen rett til uavkortet minimums forskudd på kr.1090.- pr.barn.

Bidrags mottakere som har betalingsevne (nå skal gjeldsofferloven brukes for alt den er verdt)

får rett til forskudd lik bidragspliktiges andel av underholdskostnaden med fradrag for samvær (Oppad begrenset til 1090 .-)

Kvinner stimuleres nå enda mer til å være bitsjer mot mannen. Fordi hver eneste krone mellom mann og kvinne nå blir synlige mellom dem.

Moralske fraser:

Hensyn til samvær og begge foreldrenes inntekt når barnebidraget fastsettes av det offentlige.

Ut fra tanken om at begge foreldrene har et likeverdig ansvar for både omsorg og forsørging av barnet.e

Den nye loven vil føre til mer likestilling i omsorgen og forsørgelsen av barnet, gi bedre fordelings profil, sier Valgerd Svarstad Haugland.

Kostnads modellen tar utgangspunkt i hvor mye det koster å gi barnet et rimelig godt underhold.

Menn's samvær verdsettes til dette:

Mellom kr.55.- pr dag til kr. 75 pr dag. Er dette hva det koster å ha barn og hva det verdsettes til? Forbruksutgiftene er regnet ut fra SIFO standard budsjett:

0-5 år: 2150 pr. mnd.

6-10: 2790 pr mnd.

11-18: 3570 pr.mnd.

Forsøk på å uniformere, generalisere utgifter til barn der individuelle forskjeller er store. Den ene av foreldrene som bor sammen med barnet, forutsettes å dekke sin andel ved å betale de faktiske utgiftene til barnets forsørgelse.Den andre betaler i form av løpende bidrag og samvær.

En bidrags ordning som tar utgangspunkt i kostnader og fordeling av disse vil forhindre en større inntekts forskyvning mellom foreldrene enn det som har sin bakgrunn i å sikre barnet/barna økonomisk (En av de få gangene teksten sier barna. alltid bare ett barn.) (S.23)

Inntekt etter skatt må ligge til grunn. Ikke før. Dette er det reellt den bidragspliktige kan betale, så får man heller differensiere mellom hvilke type fradrag, som skal komme til fradrag i bruttoinntekten før bidraget beregnes.

Underholdskost:

Hva er arbeidsinntekten? Kvinne, mann? Hvor forutsigbar er ikke den? Hvem skal bokføre, føre regnskap og etterkontrollere samværets fradrags omfang? Inntekter forandrer seg. Hva skal gjelde, fjorårets eller årets selvangivelse? Hvor hyppig?

Ved endringer skal det ikke være mulig, dersom ikke endringen utgjør mer enn 10%, og endringen er antall samværsdager, slik at denne fradragsposten nesten aldri vil utgjøre mer enn 10%. Ergo får man ikke endret et fastsatt bidrag, selv om man har mer samvær. Fire onsdager verdsettes bare til 1/4 dager, og kr.55.- for å ha barn fire onsdag ettermiddager, men da er det ikke lov å gi barna kveldsmat før man leverer dem.

Bidraget fastsettes ved at underholdskostnaden fordeles proporsjonalt mellom foreldrene etter deres inntekt. Istedenfor %.

Gjennomsnittlig underholdskost er kr.3400.- pr.mnd.pr barn. (SSB-1996) vil utgjøre ca. kr. 2010.- før samværsfradrag. Ved samvær på 8 dager, vil samværsfradraget utgjøre kr.560.- (gj.snitt av aldersklassene) Gjennomsnitts bidraget vil da utgjøre kr. 1450.-. Et gjennomsnitts bidrag utgjør i dag kr.1508.- før skatt når tilfellene av 0 bidrag ikke er medregnet. RTV-1998. Forslaget vil altså ikke føre til drastiske endringer i bidrags nivået generelt. Fordelingen blir imidlertid endret. s.119.

OBS! - 50% av bidragspliktige har bare ett barn.

(Underholdskost: Se formel side 127 i høringsutkastet.)

Tatt vekk ekstra barnebidrag og forsørgerfradrag.

Kr. 1220 i bo utgifter gjelder også fedre, hvorfor da samme utgifter hos mor?

Hva med de tilfellene der mor saboterer samvær - Hold kjeft, betal.

Kostnadsberegningen ved delt bosted/utvidet samvær: (stimuleres ikke)

Dette høringsnotatet knuser dette alternativet som står sterkere ved dagens ordning hvis først mor gir samtykke til delt omsorg, ca. 6% av kvinnene I dag ved delt omsorg så reguleres ikke forholdet mellom mor og far økonomisk, men begge må ta seg av sine barn, og begge får påvirket barna like mye med det de står for.

Høringsnotatet undergraver delt omsorg som løsning utfra barnets beste! Utfra hvilke undersøkelser avskriver man dette soleklart beste alternativ for de aller fleste barn? Dette alternativet skulle vært utgangspunktet, og vært stimulert økonomisk.

Der står det at prosentandelen av foreldre som har avtalt delt bosted er i utgangspunktet lav, og bare et fåtall av disse igjen vil be om offentlig bidrags fastsettelse.

Derfor ikke lage særregler for denne gruppen, som at to husholdninger tilpasset barnet. Vil derfor ikke gå inn for å heve underholdskostnaden i disse tilfellene. (s.39)

Årsaken til at så få praktiserer dette er: Fakta: Vet at regelverket gjør det umulig å få delt samvær. Det er i dag ikke tillatt for domstolene å pålegge delt omsorg, med mindre mor samtykker.

(Paragraf 4f) skal begge foreldrene betale bidrag, begge blir bidrags mottaker og bidragspliktig.

Begrenser mulighet til merarbeid. Da kan ta avgjørelser som gjelder barnehage, hvor skal bo. Ikke slik det er i dag at mødre bare kan ta seg til rette uten å kommunisere med far overhode, for foreldreansvar som det så fint heter er i realiteten verdiløst - med mindre mor som har "aksjemajoriteten i datterselskapet" samtykker.

De sier (s.50) at delt bosted forutsetter så stor grad av samarbeid mellom foreldrene at det ikke kan pålegges av domstolene eller fylkesmennene.

Det er jo omvendt. Hvilken alder er det på de som sitter i disse domstolene/fylkesmennene?

Fordeling:

Eks: En tjener kr.170.000 + En i studier og har 40.000 - = 0.8 i kvotient.

Modellen tilsier at jo lavere mors inntekt er, jo mer må fedre betale i bidrag. Dette er de fleste mødrene. (Utdannelse, deltid, dagmamma etc...)

Altså er dette blitt et meget viktig ledd i likelønns kampen. Barna brukes som brekkjern i likestillingskampen.

For meg vil dette si: 3712 - 0.8 = 2.970.- x 2 = 5939 i bidrag pr mnd. Har kr.14.166.- utbetalt.

Hvis begge foreldre har kr.200.000 i inntekt, barnet er mellom 11 og 15 år, hvor det er vanlig samvær, vil bidragspliktige i realiteten betale det samme etter kostnads modellen som i dag.

Hva er da vitsen med å bruke 5 år på dette høringsutkastet? Brukt 5 år på å ignorere de reelle urettferdigheten som ligger i systemet? Med hvilken rett?

Der det er lite samvær og barnets underholdskostnader er høye, vil bidraget i slike tilfeller kunne øke selv om bidrags mottaker har høyere inntekt enn bidragspliktige. (Figur 16.3).

 

 

De såkalt "rike" blir rikere. Bidragspliktig som har høyere inntekt enn 250.000 vil ofte få et lavere bidrag enn i dag dersom bidragsmottakers inntekt er på dette nivå eller høyere.

De forsøker å tvinge gjennom en form for samvær, fordi i dag er der ingen sanksjoner hvis menn ikke har samvær med barna. Menn kan ikke pålegge bidragspliktig etter dagens lovverk å ha samvær hvis ikke han ønsker dette. Nå skal stimulere med kr 55.-

Bidragspliktig med inntekt over kr.500.000 vil oppnå lavere bidrag som følge av at underholdskostnaden er fast. Adgang til å fastsette tilleggs bidrag kan kompensere.

Barna brukes i likestillingskampen! Likestilling av inntekt gir mindre bidrag. To på 250.000.

(Se.s.120) - Modell som viser at jo mer kvinnene tjener, jo mindre bidrag, men at det blir vesentlig mer å betale for alle bidragspliktig der mor mottar full overgangsstønad, og inntekt opp til 100.000.-

De fleste bidragsmottakere. Bruker barnebidrag som middel i likelønnskampen.

Innrømmes at bidragene til eldre barn blir høyere enn bidragene til yngre barn. Overfor fedre er det noe annet ja, ti kroner pr dag i økt utgiftsfradrag.

Men det samme departementet rettferdiggjør at barnetrygden fjernes fra 16 år.

Sjablonmessig gjennomsnitt, og ferdig oppsatt idyll - "Den rosarøde lykkelige skilsmissen".

(Les s.24) = patetisk.

Komponentene i forslaget til kostnads modell er basert på sjablonmessig gjennomsnittsbeløpet, og antallet sjabloner er holdt så lavt som mulig. Det er også tatt hensyn til at opplysningene skal være lett tilgjengelig i entydig form. Disse hensyn er veiet opp mot rimelighets og rettferdighets betraktninger og hensynet til at kostnads modellen skal "treffe" noenlunde i normal tilfellene

Konsekvenser for det offentlige:

Rikstrygdeverket vurderer kostnads modellen vil føre til et løpende administrativt merarbeid i forhold til i dag. Innhenting og verifisering av opplysninger. Informasjon/orientering til partene, og flere endrings søknader. Økte ressursbehov har sammenheng med at der er flere komponenter/variabler en dagens prosent modell.

+/- 10% er kravet - Det er derfor samværsdager er priset lavt.

Antall aktive saker er i dag 140.000.- Overgangsfase vil de trenge mye ressurser. Opplæring, informasjon, brosjyrer, blanketter, rundskriv, edb.

Antas å medføre vesentlige administrative merkostnader. (s.125.)

Departementet mener flere vil inngå private avtaler og satse mye på informasjon.

Hva med den nye familien til mannen?

Departementet mener videre: For lignings loven vil de foreslåtte endringene i skatteloven være en forenkling og dermed ressurs besparende. Forskudd og lignings stadiet og klager.

30/70 regelens bortfall vil særlig føre til enklere saksbehandling ved nye krav om overgangsstønad. Særlig informasjonen, regelendring som gjør at kan avtale bidraget privat.

Beløpet må innkreves uansett form for far har ikke disse pengene - Det er derfor så stor bidrags gjeld er opparbeidet. Dette må da en barnelov ta på alvor?

 

 

 

Samlede mindre utgifter i skatter/overføringer vil være 100-120 millioner pr.år. Fordi skattefradraget for menn utgjør mer enn det beskatningen av kvinner innebærer. Finansdep. har anslått vil gi økte skatteinntekter på kr.220 millioner (1998).

Sosialdepartementet har skjønnsmessig beregnet statens tap av refusjons inntekter til 150-175 millioner per år.

Brutto mindre utgifter til forskuttering på kr.55 mill i forhold til i dag og netto mindre utgifter på ca.52 mill etter senere inndekning ved innkreving. (Sosialdepartementet)

Utgiftsbesparelsene skyldes i hovedsak at forskuddsmottakerne som anses å ha betalingsevne vil få forskudd med redusert sats dersom bidraget i saken er lavere enn forskuddssatsen.

Dette er småsummer i besparelse når man tenker på at innsparingen slett ikke tar på alvor de reelle urettferdigheten denne loven oppmuntrer til, men snarere stimulerer til et høyere konfliktnivå.

Føre til enklere saksbehandling ved nye krav om overgangsstønad. Gi flere anledning til å avtale bidragene privat.

Hvorfor tror de at så mange lar det gå via det offentlige, og at det blir gjeld...Fordi ikke far har nok penger. Annen ting med private avtaler, er at der kan man lett bli uenige og trekke fra på bidraget mot den andres vilje, så er mølla i gang. Også dette øker med overveiende sannsynlighet konfliktene mellom foreldrene.

Anses vanskelig å anslå den nærmere innsparingseffekten av forslagene.(s.126.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bidragspliktig:

Bidraget blir størst der bidragspliktig har høy inntekt og bidrags mottaker lav inntekt

(studier, kontantstøtte, deltid) Stimulerer slik de som plasserer vekk sine egne barn og tar seg jobb, for barn er ikke jobb god nok ifølge kvinnesaks kvinnene.

Denne gruppen bidrags mottakere er det også i dag mange som i praksis bare får utbetalt forskudd fordi bidraget ikke kan inndrives.j.f.dekningsloven paragraf 2-7. Oppheve refusjonsordning for overgangsstønad isolert sett gi bidrags mottakere som lever på overgangsstønad bedre økonomi dersom bidragspliktig har en inntekt som overstiger 1090.- forskuddssatsen. Samtidig de som har menn som tjener godt vil nå få mer enn de som har menn som tjener mindre. Likestillingsperspektivet, eller er ikke det så nøye mellom kvinnene innbyrdes?

Se tabell side 49. Hvis mor tjener lite så får det store negative utslag for menn. Særlig under 100.000.-, alle de på overgangsstønad. Ved 150.000.-, fullt utslag for menn, noe redusert opp til 195.000.-

Dette er alarmerende.

Eks: 200.000.- , 1 barn uten samvær. (nye handelsvaren er nemlig samvær) Fra 3400 pr mnd, der mottaker ingen inntekt, til kr. 1200 der mottaker tjener kr.400.000 - Slik skal høy lønn altså premieres, gjennom barna.

Det de forsøker er å stimulere likestillingskampen gjennom at jo mer kvinner tjener, Jo mindre skal menn betale hvis de tar samvær med barna.

Dette er jo også forutsetning for slike jobber, at du har avlastning som duger. Menn skal jo nå såkalt kjenne det på pungen dersom de ikke har samvær med barna.

Mors holdninger, moral betyr ingenting.

I rettssalene, så skal barn være 12 år hvis de skal bli tatt på alvor. Det har i media stadig kommet frem saker, der advokater tjener grovt på å forsterke konflikter mellom foreldrene, og fremsetter falske anklager for å få den enes sak til å stå lit sterkere - Barn må alltid høres og bli tatt på alvor - uansett alder! Dette er ment å være en barnelov - ikke en kvinnelov.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Effekt av modellen: Der bidragspliktige har høy inntekt og bidrags mottaker har lav inntekt blir bidragene størst. Gjennomsnittlig underholdskost vil bli beregnet til kr. 3.400 pr barn. Gj.snitt bidrag pr barn blir da kr. 2010.- pr. barn. Samvær på 8 dager, så vil et gjennomsnitts bidrag utgjøre kr.1450.- pr. barn.

Akkurat det man betaler i dag - men nå ikke skattefradrag i tillegg.

------------------------------------------------------------------------------------------

Total virkningene blir: Bidragene blir høyere etter kostnads modellen hvis bidragsmottakers inntekt er lav og bidragspliktiges inntekt er lav. Tendensen forsterkes med flere barn og der det ikke er samvær.(s.63).

Likestilling og likelønns kampen er slik kjørt frem gjennom barneloven.

Hvordan premieres den som skaper og forsøker idealistisk å gripe fatt i samfunnets urettferdigheter? Hvem skal betale for dette?

Bidragspliktig etter kostnads modellen vil måtte betale det meste av barnets underholdskostnad alene der bidrags mottaker har liten eller ingen inntekt.

Poenget er at der ikke er midler hos pappaen heller. Da kan man ikke gjøre pappaen til gjeldsslave, fordi eventuelt mor vil ut av en eller annen grunn. I dag er det svært varierende motiver for at man forlater hverandre.

Høringsnotatet angriper den gruppen som allerede ligger ned økonomisk. 80% av minstepensjonist nivå, for menn i sin beste alder! Hva koster det å ha samvær? Hva koster det å etablere seg på nytt? Leilighet, bidrag, reiseutgifter, utgifter i bruttoen uten fradrag i skatten.

At bidragspliktig inntekt er lav medfører at en stor del av barnets underholdskostnad belastes bidragspliktig, og bidraget vil øke med bidragspliktiges stigende inntekt.

Menn får gjeldsoffer betingelser - Satt i samme hylle som kjeltringer, økonomiske svindlere, konkurs ryttere, nå fedre som vil ha samvær med barna sine, men ikke makter fordi bidragsfogden ødelegger mulighetene til å kunne gjennomføre dette.

Hva vil ikke komme av erstatningssøksmål her i fremtiden?

De fleste tilfeller vil der dessuten oppstå bidrags gjeld før innkrevingen kan starte. Kostnads modellen medfører at det vil være vanskeligere enn etter gjeldende prosent regler å få et raskt overblikk over hva bidraget fastsettes til, og saksbehandlingen ved midlertidige vedtak vil bli mer krevende.

70% av sakene avgjøres i dag innen 2 måneder. (s.106)

I en meget sårbar separasjons fase blir da alle konflikter forsterket, samtidig umuliggjøres gjenforening( separasjon er jo egentlig en periode hvor ting kan gjenforenes). Men mødre blir svært raskt avhengig av pengene fra staten, far får gjeld til bidragsfogden.

Bidrags mottakere med overgangsstønad, eller stønad kombinert med arbeid vil få økt sin disponible inntekt. Opphevelsen av refusjons regelen og skatteplikten vil gi en klar økonomisk fordel.

Fedre får ingen lettelser i sine byrder - Det har tatt departementet 5 år å ignorere denne siden ved barneloven.

Der er i dag heller ikke rett til sykemelding ved skilsmisse - fordi det ikke gir rett til sykemelding når der er sosiale eller økonomiske grunner. Samtidig er man pålagt å følge legens resepter, medisiner for å få sykemelding. Hva slags empati ligger til grunn for en slik moral i systemet.

Skilsmisse er svært vanskelig for alle involverte, Banker, leger alle må stille opp sjenerøst overfor de som er i slike faser i sitt liv.

Hele det beløp som bidragspliktige har betalingsevne til å dekke, vil gå med til bidrag etter dette høringsnotatet.

De skal forutsi jobb, inntekt 2 år fremover i tid. Bidragspliktige mangler helt betalingsevne hvis inntekt under kr.120.000.- for enslig uten barn i egen husstand. Forenklet selvangivelse, så en komplisert selvangivelse mellom foreldrene.

- ca.24% av de bidragspliktige har inntekt under kr.150.000 - SSB-1996.

 

Fordelingsvirkningene: Bidraget blir minst når bidragspliktige har lav inntekt og bidrags mottaker har høy inntekt. (Dette er et likestillings ønske, derfor!) Barne og familie ministeren kan ikke også være likestillings minister. Det er barnas beste hvor ny innsikt må tas på alvor fra mødre som fedre.

Vinnerne er også bidragspliktige med inntekt over 500.000, vil få lavere bidrag enn i dag! Men få barn dette berører (s.84) Kr.5350 pr.mnd. pr barn er i dag maks. 5 ganger forskutteringssatsen. Opp til 580.000.- Bare ca.13-1400 barn mottar i dag beløp over kr.4000.- pr.mnd. Mindre enn 1% av barna.

Høringsnotatet mener kr. 500.- pr måned er minstesats/takst, mange bidragspliktige har ikke mulighet til å betale dette en gang. Departementet synes å forutsette at bidragspliktig før eller siden vil få økonomi til å betale dette tilbake. Redd barna mener dette er en feiltagelse. Dreier seg om personer som hverken nå eller siden vil bli istand til å skaffe seg rimelig underhold ved egen inntekt. Selv om vedkommende senere skulle komme i arbeid, vil en opparbeidet bidrags gjeld gjennom lengre tid neppe virke særlig stimulerende på bidrags evnen. En stor opparbeidet bidrags gjeld kan også påvirke bidragspliktiges forhold til barna på en negativ måte.

Mange menn (og kvinner) er i mot dagens utvikling som kvinnebevegelsen definerer som barnas beste: Der er for mye vaksinering (uten fokus på hva disse skaper av allergier, eller hva de egentlig inneholder) Barnehage fra 2 år, (Er dette riktig utvikling) Hager som står til pynt i nabolag, mens 50 barn i små lokaler. Er det til barnets beste med 6 åringer på skole, eller er 6 åringen en suveren ressurs for de mindre barna, slik Steinerskolen mener? Foreldrene har stadig mindre tid sammen med barna. Mødres makt over barna, og en tiltagende fokusering fra de såkalte fagfolk til en stadig strengere grensesetting - der ofte mødre, som fedre trenger å se seg selvransakelse i speilet, fremfor å forme den lille inn i sitt eget ego og frykt mønster.

Bidragspliktig som er dårlig stilt kan bli tvunget til å oppgi sin utdanning. Da spør DEP om det ikke er rett at DEP. trer støttende inn...

"Særlig kan det være grunn til en viss aktsomhet den aller første tiden etter et samlivsbrudd, hvor bidragspliktige ofte trenger midler selv for å skape seg en ny tilværelse (bolig, innbo mm...) heter det på (side 57).

Etter departementets oppfatning bør utgangspunktet være at bidragspliktig når han/hun påtar seg boutgifter, det være seg i form av lån til ny bolig eller rene leie utgifter, avpasse disse slik at de ikke i urimelig grad går utover hans/hennes evne til å betale bidrag. Bare ved de lavere inntektene vil de nødvendige utgifter, herunder også utgifter til egen bolig, utgjøre en så stor andel av bruttoinntekten at bidraget, fastsatt etter % beregningen kan gå på bekostning av det bidragspliktige med rimelighet kan sies å trenge til eget underhold. Man må også her ta i betraktning at en bidragspliktig med lav inntekt ofte vil være berettiget til husleie stønad eller andre offentlige ytelser til delvis dekning av boutgiftene.(Ot.prp.s.64 første spalte).

D.v.s fedre henvises synlig til sosialkontoret. Mødre mottar trygdene i posten uten skyldfølelsen som er forbundet med å motta fra sosialkontor.

Studielån over et visst nivå, nøktern bostandard. Behovet for klare standard regler er viktigst for trygdeetaten. Dette fikk tilslutning av justiskomiteen (Innst.O.nr.63(1991-92)s.3.)

Når man har med skilsmisser å gjøre så snakker man om behovet for skjønn og individualistiske løsninger, slik vil det alltid være!

Krise og rådgivningstelefonen for menn erfarte gjennom sin virksomhet at mange menn, som ikke har daglig omsorg, ikke maktet å ha samvær med barna sine eller bare samvær i svært begrenset utstrekning. Bakgrunn i den bidragspliktiges vanskelige økonomiske situasjon etter barnefordelingen. (s.71).

Hvis bidragspliktige skal gis mulighet til fortsatt foreldre omsorg for barnet etter samlivsbruddet, vil det også være en forutsetning at bidraget ikke fastsettes så høyt at bidragspliktige får problemer med å forsørge seg selv. I motsatt fall kan det bli økonomisk vanskelig å ha så mye samvær som ønskelig. Situasjonen kan være spesielt vanskelig like etter en familie oppløsning når en husholdning skal etableres som to. Samtidig skal det i denne fasen dannes nye rutiner og samarbeidsformer, som vil danne grunnlaget for samarbeidet mellom foreldrene i mange år fremover. (s.61)

Dagens regelverk bidrar etter departementets oppfatning ikke godt nok til å ivareta bidragspliktiges behov for midler til nødvendig opphold og underhold av seg selv. Bidragsgjeldens fordeling på de ulike inntekts gruppene er etter departementets mening en sterk indikator på at særlig bidragspliktige med lav inntekt har betalings problemer under dagens bidrags ordning.

Etter dagens regler skal bidrag fastsettes skjønnsmessig når %beregnet bidrag utgjør et beløp som er lavere enn forskutteringssatsen (kr.1090.-) Inntektsnivå på kr.119000 for et barn, 72.500 for to barn. Særlig bidrag med inntekt like over denne grensen for skjønnsfastsettelse ved lav inntekt, vil ha økonomiske vanskeligheter med å betale det fastsatte løpende bidraget.

Prosent uten å vurdere utgiftene. Her innrømmer departementet problemet, men har på 5 år ikke funnet noen løsninger på problemet, annet en å bekrefte at det er et problem. Hvordan er dette til barnets beste?

Barna tas fra pappaen sin slik!

Hvis den bidragspliktige ikke har inntekt, men bare lever på livsopphold stønad fra sosialkontoret, bør bidraget normalt fastsettes til kr. 0.- Også særlige retningslinjer for tilfellet at sitter i fengsel.

Hele barneomsorgen er jo sosialkontor og trygdekontor basert. Hvorfor er denne delen så knallhardt belastet økonomisk? Det er foreldre generasjonen som har bygd opp dette samfunnets idealer og regler, barna av 68'erne har ikke tatt noe oppgjør, eller markert egen identitet. Dette oppgjøret må tas nå.

Ellers skyver vi også bare problemet over på sønnene våre. Det er vårt ansvar forandre urettferdigheten ved denne loven nå! Ungdom tro på kjærligheten, og vet ikke hva slags lov som ligger og venter på dem, som rene foreldrefellen. Ikke drives det opplysningsarbeid heller. Dette er å forlede ungdommen, de som gifter seg. Samtidig som de som går fra hverandre ofte ville jobbet mye mer for å gjenforenes hvis de visste om alle disse økonomiske konsekvensene ved et brudd - i dag er det stort sett kvinner som bytter ut barnas biologiske far, med sin egen juridiske far.

Bidraget fastsettes ved skjønn når bidragspliktige har en inntekt som er så lav at bruk av prosentsats for et barn tilsier lavere bidrag enn bidragsforskuddet. (mindre enn 116.727.-) (1998). Det måles etter beløpet 1090.-, flere barn, lavere inntekt.

Betalingsevne eller ikke betalingsevne er det nye! (Har ikke alle betalingsevne?

(- Dette er å skape en 1 og 2 klasse.)

De uten betalingsevne skal ikke pålegges å betale løpende bidrag. For å vurdere betalingsevnen, skal standard beløp for skatt, utgifter til eget underhold, boutgifter og utgifter til barn i eget hushold trekkes fra inntekten. Hvis dette beløpet blir lik 0 eller mindre, har bidragspliktige ingen betalingsevne. Hvis beløpet er større enn null, men lavere enn det bidraget han normalt skulle betalt, har han delvis betalingsevne.

Hele det beløpet han har betalingsevne til å dekke, skal gå til bidraget.

"Barneombudet og flertallet av Likestillingsrådets medlemmer, uttalte: Ved utforming av nytt regelverk foreslår BFD at bidragspliktige ikke bør tvinges til å søke sosialstønad p.g.a for høye bidrag. I mange av tilfellene der bidragspliktige har lav inntekt har også bidrags mottaker lav inntekt. Vi kan ikke se at det foreslåtte regelverket løser noen av disse grunnleggende problemene. Etter vår mening er dette et fattigdoms problem som ikke løses ved at det overføres fra far til mor. Etter vår mening sikrer dagens ordning de fleste bidragspliktige gjennom at bidraget er en prosentandel av inntekten og at det avgjøres ved skjønn hvis inntekten er lav."

Dette er løgn - Hva er lav inntekt i dag? 200-250.000 er hvis man har to barn også en meget lav inntekt i dag. Skattereglene gir en toppskatt altfor tidlig!

Hvorfor bygger enkelte seg opp bidrags gjeld?

For bidragspliktige med inntekt mellom kr.150-250.000 vil bidragene ofte ligne dagens nivå, hvis også bidrags mottaker en tilsvarende inntekt. Hvis den er lavere, så blir det mer for fedrene.

Hva er da vitsen med å bruke 5 år på å skape denne såkalte reformen?

 

 

 

Samværet med barnet vil få betydning: Bidragspliktige med lite samvær vil oftere få høyere bidrag sammenlignet med i dag. Mye samvær gir lavere bidrag. Lite samvær gir høyere bidrag.

Årsaken til konflikten? Fokus hva er det mor gjør galt?

Bidraget prøves mot bidragspliktiges betalingsevne. Hvis den er positiv, så går alt dette til bidraget i sin helhet. Gjeldsbeløpet kommer slik til å bli enormt.

Der foreligger gjeldsslavebetingelser: Etter deknings loven Paragraf 2-7 kan skyldneren beholde det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Satsene for sosialhjelp gir en veiledning. 85% av minstepensjonist.

Gjeldsordningsloven skal brukes som norm for en pappa - Underhold er kr.5243.- for enslige, og 4441.- for samboende/gifte. Boutgiftene er kr.2555.- pr.mnd for enslig, samt kr.1520.- pr.mnd. for gift/samboende. Midler til egne barn 50% av underholdskostnaden. Skatt 28%, pluss trygdeavgift 7.8%.

Skatt før fradrag for gjeldsrenter, trygdeavgift og toppskatt. Minstefradrag og klasse fradrag regnes inn. Restbeløpet utgjør bidragspliktiges månedlige betalingsevne.

Ingen unntakstilfeller for store samværsutgifter.

(Eksempel side 128) - Inntekt kr. 200.000, 2 barn = full betalingsevne og ingen kroner utover gjeldsslave betingelsene - Tar ikke hensyn til gjeldsrenter, skilsmisse oppgjøret, etablere seg på nytt, telefon, bil, måneds kort.

Formel for utregning av tilskudd til hvert barn + sjabloner, og aldersgruppe fradrag.

Paragraf 4 - Inntekten skal fastsettes etter skjønn når en part ikke legger frem etterspurt dokumentasjon, eller dersom det er grunn til å tro at parten holder tilbake opplysninger som kan ha noe å si for avgjørelsen. Det samme gjelder når en part er uten inntekt, eller inntekten er vesentlig lavere enn det han eller hun utfra utdanning og evner burde kunne oppnå, uten at parten kan gi en rimelig grunn til at han eller hun ikke har inntekt eller at inntekten ikke er høyere.

Loven gjør fedre rettsløse, loven kan nårsomhelst kaste hvilken som helst mann ut i gjeldsslave havet. Stimulerer mødre til å angi og klandre fedre for å oppgi for lite i inntekt. Nå begynner vel mødre å oppgi dersom menn arbeider svart.

(Paragraf 6) - Sjablonene for midler til eget underhold skal regnes utfra satsene i gjeldsordningsloven for enslige og samboende/gifte. Sjablonene for boutgifter skal regnes utfra SSB's forbruksundersøkelser.

For eget barn i egen bolig som det er avtalt delt omsorg for skal underholdskostanden reduseres til en fjerdedel.

Bidragspliktige behandles som KJELTRINGER OG KRIMINELLE! som OM MANNEN ER den selvfølgelige SYNDEBUKKEN. Loven stimulerer MØDRES MAKT, GRÅDIGHET, BEGJÆR, sjalusi (overfor nye partnere mannen måtte få)

Side 7 - Forslaget innebærer en nødvendig bidragslette i forhold til i dag for bidragspliktige med svært lav inntekt. Flere av disse vil etter forslaget få fastsatt et bidrag som står i forhold til deres økonomiske evne og som senere kan innkreves.

Dette er smuler til en gruppe som ikke har betalingsevne.

Pappa til barn skal altså disponere det gjeldsslaver har, også spør man hvorfor menn ikke makter å stille opp i samværet. Mødre krever her også at menn i dag skal stille opp mer og mer. Mange menn har ikke økonomiske midler til dette!

Skjønnsreglene benyttes i 40% av tilfellene i dagens regelverk!. Det brukes i dag store administrative ressurser på bidrags fastsettelse, endrings krav og innkreving.

Nå foreslås det (s.24) at adgangen til å endre bidrag med tilbakevirkende kraft innskrenket

Hvis bidragspliktige har økonomisk evne til det skal han betale bidrags mottaker for omsorgsarbeidet.

Må tjene under ca.kr.196.000.- for å få nedsatt noe. Over dette er det full pakke, med

minimalt igjen til å leve ditt eget liv.

Etter departementets oppfatning er det viktig at også bidrags reglene kan medvirke til å understreke begge parters likeverd i foreldrerollen ved å tydeliggjøre at foreldrene har et felles ansvar for både barnets forsørgelse og omsorg. (s.20)

I dag vurderes ikke bidragspliktiges betalingsevne direkte ved bidrags fastsettelsen ut over den forutsetning som ligger i adgangen til skjønnsfastsettelse ved lav inntekt (kr.116.727,1998 for et barn)

Det står intet om at det er bidraget kr 1.090.- som er beregningsgrunnlag, flere barn lavere grunnlag. Skyldneren har krav på nødvendig midler til livsopphold til seg og sin husstand. (S.20) Mye av bidrags gjelden har klar sammenheng med svært lave inntekter. Et viktig spørsmål blir derfor om man er tjent med et regelverk som i realiteten betyr at bidrags forpliktelsene setter en ganske stor gruppe bidragspliktige i en meget vanskelig økonomisk situasjon. Den negative innvirkningen på foreldre samarbeidet som ubetalt bidrag representerer, kan antas å være større enn gevinstene ved å presse bidragspliktiges økonomi.

Vi snakker dessuten her om fremtidens menn som skal bære og finansiere

et totalt uansvarlig generasjons regnskap. Hva skjer når oljeinntektene avtar, og underdekningen på 1500 milliarder kroner i pensjons forpliktelser ikke har inndekning?

Utgangspunktet er at bidrag er en utgift som skal prioriteres meget høyt.

Samvær med barnet skulle være prioritert høyere! Hvis loven står for det den skal presentere, barnas beste!

Det å klare bidraget, går for mange på bekostning av det å ha økonomisk mulighet til så mye samvær som ønsket. Sett fra barnets side kan det være sterke grunner til å prioritere samværet. (S.20.)

Tvinges til å prioritere barnebidrag fremfor samvær med barna er virkeligheten for fedrene i dag.

Bidragspliktige med svak økonomi har under dagens regelverk påpekt at de føler seg tvunget til å prioritere bidrag fremfor samvær med de utgifter dette fører med seg. Dette fordi manglende bidrags innbetaling fører til gjeld og eventuell tvangsinndriving, mens det ikke å ha avtalt/fastsatt samvær ikke følges opp på samme måte fra samfunnets side.

Endringene i dette høringsnotatet forsøker å få til en form for tvangsinndriving gjennom samvær. Ofte er det umulig å gjennomføre samvær fordi reiseutgiftene ofte medfører store økonomiske belastninger. Der er ofte en meget god grunn, ofte sitter grunnene i mangel på kompromiss og samarbeidsvilje fra mødres side.

I høringsnotatet fra 1996 vurderte departementet det slik at høye reiseutgifter ved samvær ikke burde få innvirkning på bidraget.

Med hvilken rett?

Samvær mellom bidragspliktige og barnet representerer videre et reelt tilskudd til barnets forsørgelse. Mat, klær og fritidssysler koster penger (s.18), samtidig som bidrags mottaker sparer noen av disse utgiftene.

De fleste menn vet at de har ansvar - der er andre grunner! Hvordan inviterer kvinnen mannen, og den nye familien mannen forsøker å skape seg, hvis mannen makter å unngå å måtte flytte hjem til foreldre igjen?

Hvordan samarbeider hun med mannen?

Hva med stifting av nye familier? - Hvor sjalusi, begjær, hat, hevn, eie kommer inn.

Bytte av barnehage:

Konsekvenser for samvær. Reisetid, fedre som ikke har bil.

Barnehage er tilfeldig, lotteri - Undertrykker farens behov og mening - 0 å si! Selv når barnehage er skolevalg så har man ingen sanksjoner. Mødre gjør som de vil.

Mødre bestemmer - Far kan ikke motsette seg.

Vanvittig byråkrati sier mange som arbeider i barnehager: Barnehagene pålegges nå å bokføre antall dager barna er i barnehagen for kontantstøtte.

Samvær i praksis = Snakk om samarbeidsvilje mellom foreldrene.

Det heter i brosjyren om foreldreansvar og samværsrett fra BFD at: Sitat: Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Begge foreldrene har ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Det er foreldrene som skal avtale hvordan samværsretten skal avtales i praksis. Her må foreldrene selv komme frem til en avtale som passer deres barn og deres familiesituasjon, sitat slutt.

Hvor mange kvinner er klar over sitt ansvar for at barnet skal se sin pappa? Kvinnen, eller omsorgspersonene har også her tatt seg til rette ved liten fleksibilitet i at fedre skal betale reiseutgifter ved samvær, uten å få skattefradrag for disse, samtidig som mødre har et innlysende ansvar for også å være villig til å innta en fleksibel og kompromissvillig holdning til hvor og når barn skal hentes og bringes. Her saboterer mange mødre sine menn.

Flere barn:

Bidraget foreslås å bli fastsatt uavhengig av hvor mange barn - I dag gir flere barn rabatt. Vil gi høyere samlet bidrag til søskenflokken enn etter prosent regelen som gjelder i dag.

Hvis pappa tjener 300.000, mor 200.000. Hvis ikke samvær vil bidraget etter kostnads modellen utgjøre 1663 til barn A, 1831.- til barn B, og 2149.- til barn C.

Til sammen kr.5643.- pr.mnd. Med 8 dagers samvær, vil bidraget bli kr. 3963.-

Prosentutregnet bidrag vil i dette tilfellet bli kr.6.000.-, etter skatt da kr.4.320.- Disponibelt bidrag for mottaker utgjør som følge av skatteplikt kr.4.656.- pr.mnd, med kr.1552.- pr.mnd.

Høyt konfliktsnivå blir glemt. Tjener mor på å holde far helt vekk, samtidig en syndebukk. Det føres i Norge i dag en ett barns politikk.

Forskutteringsordningen.

Den gjør at konfliktene og urettferdigheten i loven ikke blir synlige. Unge idealistiske fedre som tror på kjærlighet og barn opparbeider seg gjeld - nær 3 milliarder til staten.

Et sentralt spørsmål blir derfor om dagens forskutteringsordning skal opprettholdes eller om retten til uavkortet forskudd bør begrenses. (s.109)

Bør gis uavkortet forskudd til bidrags mottakere uten full betalingsevne.

Differensiering er mulig uten administrative mer omkostninger (s.112).

Hvis det offentlige utarbeider standard søknadsskjemaer etter selvangivelsesmodell, vil trygdekontorene ha en ren kontrollfunksjons.(s.113).

De prater om forenklet selvangivelse, færre fradrag etc. I dag er kr. 1.090.- fast forsktteringsbeløp, nå skal differensiere..

Den differensierte modellen vil etter departementets oppfatning være avtale fremmende i større grad enn en ordning med uavkortet forskudd til alle. I de tilfellene der begge foreldrene har full betalingsevne, vil ikke partene stønadsmessig ha noe å tjene på å kreve offentlig fastsettelse isteden for å avtale bidraget.

Skal friste folk til å inngå private avtaler. De forstår ikke hva en skilsmisse innebærer, eller hva en privat avtale innebærer av dialog, der det ikke er noen dialog!

Refusjons regelen kom til anvendelse i 26.000 saker i 1996. (RTV)

 

Fradrag i bidraget for samvær:

(Hva når konfliktene er skapt av mor?)

Samværsdager varierer fra kr. 55.- til 85.- dagen- etter barnets alder. (Sier hvor mye fars samvær verdsettes overfor barn) betyr i praksis.

Hva får man for kr.55.- med en 4 åring? Er det lagt inn barneoppdragelse som: Streng grensesetting i denne taksten? - Taksameter samvær.

Fradraget er ment å dekke løpende utgifter under samværet, utgifter som bidrags mottaker antas å spare. Dette vil også understreke bidragspliktig som fortsatt omsorgsperson for barnet. (s.7) Hva med besparelsen mødre har når pappa har 14 dager ferie med barnet? Mens mor mottar full støtte?

Hva får man for kr.55.- i år 1999?

Regnskapsføre med bokettersyn for samvær. Hvordan skal bevis føres, mange er riktig smålige og krangle fylte for småbeløp. Nå er regnskap på tiden med barna - til barnas beste. Stadig flere setter bort barna til andre for tilsyn, ut i jobb, studier

Hva hvis en flytter?

Det synes derfor mest sannsynlig at det månedlige samværsfradraget i barnebidraget er gjennomsnittlig beregnet ut fra totalt antall samværsdager to år fram i tid. De tror avvik mellom faktisk samvær/fastsatt samvær vil kunne jevne seg ut over tid med denne beregningsmåten?

Hva er det de tror? De kan neppe selv være bidragspliktige, skilte og under etablering? Prøve seg frem, overgangsfaser. Avgjøre to år fremover i tid hvor spise frokost, middag men ikke kveldsmat.

Dette er jo patetisk.

Dele døgnet inn i fire foreslås det, frokost, lunsj, middag, kvelds. Samvær i midtuken teller som en fjerdedels dag. Verdsetter altså fire onsdager til bare en dag og kr.55.- Det er skammelig!!

Det offentlige forutsetter med andre ord at samværet inkluderer middag, men ikke kveldsmat. Skal de ha over kontrollører også?

Hvem har spurt barna? Ikke ha kveldsmat av pappa. Dette er jo ikke regler laget for barna.

Brustad Bua tankegods. Med forbilde i statens reise regulativ med riktig fet diett,

overnattingsgodgjørelse. For fedre er det smuler og gjeldsordningsloven som blir brukt som fremtids betingelsene i de viktigste årene for foreldre og barn - Det er skammelig!

 

Vanlig samværs avtale er 99 3/4 dag og barnet er 7 år, vil samværsfradraget utgjøre kr.6.947.50 pr.år, 579.- pr.mnd. Med overnatting er det 138.75 dag per år, eller kr.810.- pr mnd.

Så mye arbeid og utregninger for å komme frem til et fradrag på kr. 6.947.50

På hvilken måte er dette forenkling og reform?

Samværsfradraget 0-5 år er kr. 55.- - 6-10 år er kr.70.- og 11-18 er kr.85.-

Dette er hva fars samværet er verdsatt til.

Hva slags samvær er barnet sikret gjennom dette?

(Barnehage = kr. 4.200.- delt på 20 = 210.- pr. dag.)

En is koster kr.20.-

6 dager x 55.- = 330.- i fradrag - Dette er jo latterlig!

Hva er lunsj godtgjørelsen i Statens reiseregulativ? Reiser mellom 4-8 timer. Diett og overnattingsgodtgjørelsen. Der forsøkes i høringsnotatet å lages et slags regulativ med sjabloner som synliggjør at menn betraktes som verdiløse, og verdens billigste barnevakter - for menn har ingenting å si juridisk

- Mødre kan bestemme og gjøre nær sagt hva de vil med barna i praksis. Loven gir ingen sanksjoner, for det er opp til mor og far å bli enige. Blir de ikke enige, så er det den barnet bor hos som bestemmer mest i A/S'et. Det er i 95% mødre, bare der mødrene samtykker er det mulig for fedre å få delt omsorg!!

Nå må moral inn i bildet, ansvaret for skilsmisse oppgjøret. Sjalusi, trakassering. Ansvar for å tilrettelegge for samvær med far. Dobbelt utstyr av ulikt slag koster penger.

Klær og sko skal dekkes av bosteds forelderen. Ofte maser vedkommende også om dette fra fedre.

Nå skal altså byråkrati teoretikerne måle middager, døgn eller timer? Hva med fleksibilitet? Hva med ungdom, stikke innom etc. Barn, ungdom få avgjøre selv? Hvor mange barn og unge synes denne loven regulerer et kunstig samvær mellom barn og foreldre?

Delt omsorg er mye mer rettferdig!

Tvangskraftige samværsavtaler og ikke er skillet. Forutsetningen for at en samværsavtale kan bli tvangskraftig, og dermed danne grunnlag for evt. tvangsfullbyrdelse overfor bostedforelderen i form av tvangsbot, er at partene er enige om å bringe denne inn for fylkesmannen til stadfestelse jf.barneloven paragraf 44a tredje ledd. Fylkesmannen har plikt til å overprøve avtalen, vurdere hensynet til barnets beste og fatte vedtak i tråd med dette.

Skiftelige samværsavtaler uten tvangskraft. Disse gjelder ikke dersom bidrags mottaker bestrider at samværsavtalen følges opp av bidragspliktige. )(Nok en konflikt arena) Konsekvensen av denne unntaksregel blir at bidragspliktige ikke kan oppnå noe samværsfradrag før evt legges fram tvangskraftig avtale eller offentlig fastsatt samværsavgjørelse.

Når ikke mottaker følger opp avtaler, oppgjør, moral får ingen konsekvenser. Barnet uten rettsvern. Mødre kan gjøre hva de vil.

Beløpet trekkes fra bidragspliktiges andel av underholdskostnaden. (Fra skattefradrag til samværsfradrag).

Departementet vurderer det som et uaktuelt forslag å gi skattefradrag for reiseutgiftene. Skattefradrag for reiseutgifter vil stride mot den generelle utviklingen man tilstreber i beskatningsspørsmål - et bredest mulig skattegrunnlag med færrest mulig fradrags bestemmelsers.82. Prinsipielt er det også vanskelig uten videre å hevde at det offentlige bør tre inn med støtte, selv der utgiftene er betydelige. - Hvorfor?

Innledningsvis er det naturlig å fremheve at partene står fullstendig fritt til å avtale en fordeling av reiseutgiftene som de finner rimelig, skriver de videre. (I praksis kun svært generøse mødre som sier ja til dette)

Videre, det er ikke naturlig å se høye reiseutgifter ved samvær som en del av barnets grunnleggende forsørgelsesbehov. (s.83). Reiseutgiftene kan få forrang foran andre utgifter mener departementet. Som mener at det ikke er rett at departementet indirekte skal subsidiere reiseutgiftene.

Ingen juridisk binding - mødre gir faen - Menn ingen sanksjoner.

Den forelder barnet bor fast hos kan bestemme hvor i landet barnet skal bo, jf.barneloven paragraf 35b. Etter barneloven paragraf 49 skal imidlertid den som har samværsrett få uttale seg dersom bostedforelderens flytting gjør det vesentlig vanskeligere å utøve samværsretten.

I de tilfellene hvor samværsforelderen mener at bostedforelderen legger hindringer i veien for samværet ved å flytte, kan vedkommende reise sak om hvor barnet skal bo fast.

Dette koster mye penger!

Hvis foreldrene har avtalt delt bosted for barnet, kreves det enighet ved flytting innenlands.

"Særlige grunner" kan være økonomiske forhold, inntekt, fått flere barn (aldri noe om at barna har endrede behov.) Det løpende bidraget skal bare forandres hvis endring er på +/- 10%.

Dette vil bli meget vanskelig, da fars fradrag er 5 dager a'55.- pr dag. Kr.275.-

slik at en ettermiddag, en dag ikke vil være nok til å få endret bidraget.

Inngår bidrags mottaker nytt ekteskap/samboerskap, vil vedkommende etter nærmere vilkår miste rett til offentlige ytelser til enslig forsørgere. Dette vil både gjelde stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd og overgangsstønad. Kap.3.4.4. Da er det ofte grunnlag for å endre bidraget.

Samværet skal være avtalt skriftlig - eller fastsatt av det offentlige.

Konfliktene mellom avtalt og faktisk samvær, kan bli patetisk nok 55.- dagen. Fraser som: "Du hadde bare til lunsj" etc. Vil øke konfliktnivået mellom foreldrene, uheldig måte sette økonomiske hensyn i fokus. Reduksjon av samvær vil kunne ramme barna økonomisk.

Mødre kan sabotere far slik at han ikke orker mer - dermed tjener hun også penger på dette, skjønt billigere barnevakt får man jo ikke 55.- dagen.

Konflikter mellom foreldrene har innvirkning på barnas tilpasningsevne. I mekling må man bruke mer tid til å se på de økonomiske konsekvenser. Reduserer enn øker samværet med slike konflikter.

Premierer trakassering og umoral.

Økonomisk motivering til å la samvær gå på bekostning av kvaliteten på samværet. At samværet får en økonomisk side vil bidra til å understreke betydningen av samværet skriver de (s.72)

Mor vil spare penger, far vil få kostnad ved samvær. Men får ikke ha for mye samvær, da går det utover mødres støtteordninger økonomisk.

Bidrags mottaker vil reservere seg mot for omfattende samvær av økonomiske grunner, at det vil bli inngått færre frivillige samværsavtaler.

Paragraf 8 - Skriftlig avtalt og offentlig fastsatt samvær kommer som hovedregel til fradrag i tilskudd utregnet etter paragraf 1-6 i forskriften.

For samværsavtaler uten tvangskraft, gjelder ikke regelen i første stykke dersom tilskudds mottaker hevder at tilskudds pliktige ikke følger opp avtalen. Det samme gjelder for samværsavtaler med tvangskraft og offentlig fastsatt samvær, når tilskudds futen samtidig finner det klart at avtalen/avgjørelsen ikke kan legges til grunn.

Dersom unntaksreglene i andre stykke blir gjort gjeldende, blir det ikke gitt noe samværsfradrag.

 

Samværsfradraget skal gis som et fast krone beløp per avtalt eller fastsatt samværsdag. Samværssjablongen er fastsatt med utgangspunkt i kostnadssjablongene i paragraf 3 andre stykke i forskriften her. Krone fradraget omfatter utgifter til mat, drikke, helse og hygiene artikler, lek og fritid og transport utgifter.

Fradraget i tilskuddet skal regnes ut gjennomsnittlig, og slik at dagen blir inndelt i fire.

Hva om det er mor som saboterer? Hvorfor ikke samvær? Vil barna? Kan ikke tvinge barna. Nå skal fedre kjenne det enda mere i den økonomisk pungen - de svakeste. På bekostning av evnen til å ha samvær og stille opp selv!

Til barnets beste?

Avtale 2 år fremover i tid, skriftlig - I dag hvor bytter jobber, karriere, blir syke, flytter, oppsagt etc.. Det blir håpløst å gjøre en ordning avhengig av dette. Hvordan kan 55.- dekke et døgn for mat, drikke, helse, hygiene artikler, lek, fritid og transport utgifter? Hvilke mødre ville funnet seg i dette?

Far kan gå til retten og få fastsatt tvangsbøter hvis mor saboterer, men dette skjer psykisk og gjennom altfor store bidrags byrder - går ut over evnen til å være sammen med egne barn - Hvordan er dette til barnets beste?

Vurdere hva som er en god ordning for barna. Målet må være at barnets underhold styrkes.

Utregning av bidrag vil bli mer komplisert både for familier det berører og det offentlige.

 

Likestilling:

Likestilling er et viktig mål som alle reform forslag skal vurderes i forhold til. Mener økt likestilling, gjennom å vektlegge samværsforelderen som omsorgsperson. (s.25)

Likelønn slik gjennom bidragene.

Skatteobjekt - samvær til skattefradrag - Samvær er ikke utgift i seg selv, men bidrag er en konkret, direkte utgift som skal gi skattefradrag. Dette undergraver dermed skattefradragets art.

Det heter at å styrke fars omsorgsrolle er viktig i arbeidet for likestilling. Videre gir forslagene i dette høringsnotatet bedret økonomi i mange av de eneforsørger familiene som har det trangest økonomisk. Dette vil også være positivt i likestillingspolitiske sammenheng.

Hvem gjør dem så fattige?

Fedre er mye fattigere!!

Likestillingsrådet uttalte: Som et resultat av likestillingsarbeidet har noen kvinner fått høyere inntekter og bedre økonomi. Etter vår mening er det uheldig med ordninger som ikke

ivaretar de resultatene likestillingsarbeidet har fått for en del kvinner. (s.46)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bidraget regnes ut fra dette:

Skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og toppskatt - før fradrag for gjeldsrenter - minus minstefradrag og klasse fradrag.

Midler til eget underhold følger normen for gjeldsordningsloven, er for tiden kr. 5.243.- for enslige og 8881.- (4440.- per person) for samboende/gifte per måned.

Boutgifter dekker renter, ikke avdrag på lån. - (Hvem får avdragsfrie lån?) og dessuten vedlikeholds utgifter. I dag er dette kr.2.555.- for enslige og 1520.- for gifte/samboende.

Hva får man av bolig for dette, med to barn?

Egne barn i egen husstand . Halvparten av underholdskostnad per barn.

 

Konsekvens: Fedre får gjeldsoffer betingelser. Fedre skal få seg ny bolig for kr. 2.555, eller hvis samboende finne en leilighet til kr 1520.- (3.040.-) D.v.s. Hospits, hjem til foreldre etc... Delvis samværsutgifter.

Innhold eller moral er aldri etterspurt - Mødres makt over barna blir bare sterkere.

 

Danmark:

Normalsats er kr.761.- pr mnd. pr barn. Opp til kr.265.000.-

Over kr.265000 = +25%

Over kr.289000= +50%

Over kr.305000= +100%

 

Finland:

Domstoler fastsetter underholdsbidrag etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. Benyttes ikke sjabloner.

Island:

Hvis bidragspliktige tjener mer enn 25% enn gjennomsnittslønnen for menn, så øker evnen til å betale bidrag med 50% av normal bidraget. Ingen regler for maks bidrag.

Sverige:

Norge forsøker en form for kopi, som vanlig!

Basis beløp utfra hva barnet trenger. Kr.3000.- pr barn. 0-6 år er basis beløpet 65% - Kr.1972.-

7-12 år, grunnlaget 80% - Kr.2427.- og 13-18 år 95% - Kr.2882.- Utgifter til barnetilsyn legges til. Kostnadene reduseres deretter for barnebidrag.

Bidraget fordeles ved at den samlede kostnaden fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekt.

hvis særlige grunner tilsier det får bidragspliktige får beholde til underhold av ny fast partner.

Bidragspliktige er ikke forpliktet til å betale mer enn sitt overskudd. Minst 6 døgn så får de fradrag 1/40 av det månedlige bidraget pr døgn.

Den gjeldende svenske ordningen har til dels vært kritisert fordi reglene er kompliserte og tungvinte å administrere. 1995 sendt ut forslag til høring. Hovedprinsippene om at man tar utgangspunkt i hva et barn koster, og fordeler det forholdsmessig mellom foreldrene, er imidlertid beholdt. Lovforslaget er foreløpig ikke fremmet.

Fra 1/1 1997 - Nye regler om Underholdsstøtte på kr.1173.- pr barn som har barn og som ikke bor sammen. Den av foreldrene som ikke bor sammen med barna skal tilbakebetale helt eller delvis. Utfra bruttoinntekten

 

Tall:

90% får i dag fastsatt/innkrevd bidraget av det offentlige. Ca.137.700.- bidragssaker. Berører 121000 bidragspliktige og 178.500 barn. (RTV9/1998). Ble utbetalt forskudd til ca.120.000 barn i 1997.

91% av bidragspliktige er menn - 93% av bidrags mottakerne er kvinner. (SSB 1998). I halvparten av tilfellene har bidrags mottakerne ett bidragsbarn. Bidragspliktige betaler i gjennomsnitt for 1.43 bidragsbarn.

- Bidragspliktige har ett bidragsbarn i ca.50% av tilfellene.

40% av bidragspliktiges inntekt er mellom 150.000 og 250.000 - SSB's 1996. Ca.24% har inntekt under kr.150.000.-

Gjeldsslaver...

Clausen og Jensens undersøkelse om samvær og fravær fra 1997, NIBR, 1997:103 viser at alle delte familier har over 50% reisetid mellom boligene på en halv time eller mindre.

I samme undersøkelse svarte 45% av foreldrene at samværet fungerte middels eller dårlig. 16% mente høye reiseutgifter var hovedproblemet. Samt de økonomiske utgiftene ved selve samværet.

Departementet anser at dette med reiseutgifter er et problem for en forholdsvis liten gruppe s.81.. Hvordan dette tilpasses barnets beste?

Sier grunnene til flytting kan være jobben. Mellom 5 og 10% av foreldrene har aldri bodd sammen.

Bidragspliktige med lang reiseavstand til barnet vil videre i noen tilfeller kunne redusere utgiftene ved å praktisere mindre hyppig samvær, men slik at samværet har lengre varighet hver gang. Dette behøver ikke være til ulempe for barnet. (s.81)

En større andel av bidrags mottakere og bidragspliktige tilhører lavinntektshushold enn befolkningen sett under ett. (Undersøkelse gjort av Rikstrygdeverket i 1992). I ca. 70% av tilfellene hadde bidragspliktige høyest inntekt. I en tredjedel av sakene hadde begge en inntekt under 150000.- I over 45.000 bidragssaker. Berører 40.000 barn

90% benytter det offentlige tilbud om fastsettelse og/eller innkreving av bidrag. Utgjør 137.700 løpende bidragssaker, berører 121000 bidragspliktige og 178500 barn (RTV- sept-1998.)

Utbetalt forskudd til ca. 120.000 barn i 97, for 98 er det 123.400 barn.

1/5 av 16 åringene bor ikke sammen med begge sine biologiske foreldre.

I følge Rikstrygdeverket (sept 1998) har ca. 50.000 barn av totalt 179000 i dag løpende bidrag under forskutteringssatsen. Tallet inkluderer ca.16.000 barn der bidraget er satt til kr. 0.- - Gjennomsnitts bidraget pr.barn der bidraget løper under forskutteringssatsen er kr.715.-, da er ikke

Ifølge statistisk sentralbyrå(1996) har ca.14.400 bidragspliktige inntekt mellom kr. 0.- og kr.100.000.- Disse vil i dag få fastsatt bidraget per barn til kr.0 og opp til forskutteringssatsen etter skjønnsfastsettelsesregelen for lav inntekt. S.98 - For bidragspliktige med dårligst råd i denne inntekts gruppen, som i dag får fastsatt bidraget fra kr.0.- vil innføring av en minstesats innebære en skjerpelse av bidragsplikten.

17.000 bidragspliktige har inntekt mellom kr.100.000 og kr.150.000.- (SSB-1996) Betalingsevne vurderingen innebærer en bidragslette for denne gruppen.

 

 

Bidragets størrelse:

28% får bidrag 0-1000 kr - Antall barn= Bidragssaker=

55% får bidrag 1-2000 kr

14% får bidrag 2-3000 kr.

3% får bidrag mer enn 3000 kr.

56% av bidrags mottakere har inntekt under kr.150.000.- (SSB 1996).

De fleste bidrags mottakere har ikke overgangsstønad. Mange jobber deltid.

40% av bidragspliktige tilhører inntekts gruppen 150-250000.- brutto (SSB1996)

Bidragspliktige inntektsnivå:

24% inntekt under kr.150.000.

40% mellom kr.150-250.000.

36% over kr. 250.000.

Bidrags mottakere inntektsnivå:

56% inntekt under 150.000.

36% inntekt mellom 150-250.000.

9% over kr.250.000.

Der bidrags mottakerne hadde lav inntekt, var det en betydelig andel bidragspliktige som også hadde svært lav inntekt.

I 1/3 av sakene hadde både bidrags mottaker og bidragspliktige inntekt under kr.150.000.- (1992 kroner). 33% eller over 60.000 løpende saker....

(RTV 1998)

21% har bidragplikt på 0-1000 pr.mnd.

39% har månedlig bidragsplikt med fra 1000-2000 kroner.

22% har månedlig bidragsplikt med fra 2000-3000 kroner.

18% på mer enn 3000 kroner pr. mnd.

50% har bare et barn!

Bidrags gjelden på kr.2.75 milliarder kroner (TI,1999) p.g.a. forskutteringsordningen m.v. er ca.

87% av gjelden til staten. Bare 13% er gjeld til bidrags mottaker. Dette forteller hvor urettferdig

denne loven rammer menn. Går utover samværet med barna. Behandles som kjeltringer og

kriminelle.

RTV(sept-1998):

36% bidragspliktige uten gjeld

33% har bidragsgjeld under kr.10.000.

18% har gjeld mellom 10-50.000

13% har mer enn 50.000 i bidragsgjeld.

Nye saker starter ofte med gjeld, fordi det er gått noe tid fra søknad om fastsettelse er fremsatt

til vedtak er fattet.

85% av de bidragspliktige betaler regelmessig, enten ved trekk hos arbeidsgiver eller privat

betalingsordning.

Foreldrebetaling i kommunale barnehager: (98) (se. s.36.)

Kostnadssjablongene, (se s. 41-42.)

 

Beregnet underholdskost:

0 1-2 3--5 6-10 11-15 16-18

2292 2775 3432 3392 3712 4578.

Barnet:

Materiell gjenstand i dens egen lov. Krigen mellom far og mor! Iskald statistikk.

Mor disponerer pengene, ikke barna. Ikke bare økonomi, men samvær som er viktig for barna. Pappa er viktigst!

Mor er erstattet med barnehage. Pappa er erstattet med statsstøtte, trygd.

Nærhet er handelsvaren.

Kostnadssiden er over fokusert, fremfor barnets rett til samvær med begge foreldrene.

Formelen for "rettferdighet" er: B=U x Ibp/(Ibp+Ibm)-S.

B= Bidrag

U=Underholdskostnaden.

Ibp= Bidragspliktiges inntektsgrunnlag

Ibm=Bidragsmottakers inntektsgrunnlag.

S= Samværsutgifter.

 

Bokostnadene må holdes utenfor i kostnads fastsettelsen, da begge foreldre har utgifter i samme

størrelsesorden.

Hvordan kan et kostnadsnivå være representativt for alle barn (stykkpris.) Boutgifter,

tilsynskostnader vil variere sterkt rundt i landet.

Departementet forutsetter at den av partene som barnet bor fast hos har behov for en større

bolig enn om vedkommende var alene, noe som også medfører høyere boutgifter. (s.35)

/ er 40% hos pappa - at samværsforeldrene i mange tilfeller vil måtte øke boutgiftene for å kunne gjennomføre samvær.

Tabellene viser hva det koster å forsørge barn er basert på gjennomsnitt og derfor ikke samsvarer

med de reelle forhold som viser store variasjoner.

 

SIFO standard budsjett, 1998.

Individ spesifikke utgifter:

Barnets alder 0-5 6-10 11-18.

Mat og drikke 822.- 1160.- 1395.-

Klær og sko 293.- 430.- 575.-

Helse og hygiene 195.- 100.- 205.-

Lek og fritid 175.- 330.- 480.-

Spedbarns utstyr 65.-

Sum 1550 2020 2655

 

 

 

 

 

 

 

Husholningspesifikke:

Barnets alder 0-5 6-10 11-18

Andre dagligvarer 58 58 58

Husholdsartikler 17 34 34

Møbler 28 55 55

Tlf, medie, div.fritid 32 63 63

Sum 135 210 210

 

Neste er vel at de skiller mellom kjønn her.

Hvem gjelder dette? Statistikk barnet, eller statistikk familien som ikke eksisterer, men som blir et

slags kunstig ideal?

Dette høingsnotatet ugle-ser delt samvær, som vil være hjemme med sine barn, ekteskapet,

selvstendig næringsdrivende, selvstendig tenkende, fritt lekende.

Regnestykker:

Ikke skattefradrag for reiseutgifter, betalt bidrag, samværsutgifter med egne barn, skatteklasse 1,

egne utgifter til større bolig med barn. Urettferdig deling etter skilsmisse. 14 dager ferie med

barna, tapt arbeidsfortjeneste pluss utgifter til samvær, leiebil. (mor får støtten sin) Samt jule,

påske, Engangs utgifter som konfirmasjon, briller og tannregulering er særtilskudd for nødvendige utgifter som ikke går innunder hva det vanlige bidraget skal dekke..

I barneloven skal det forandres følgende: 13/10-92 paragraf 52, andre stykke, tredje punktum i lov 8 april 1981 om barn og foreldre.

Paragraf 1 første punktum skal lyde: Foreldrene kan pålegges å yte særtilskudd dersom det oppstår særlige utlegg.

Paragraf 2, nytt andre og tredje punktum skal lyde, Sær tilskuddet skal fastsettes slik at de dokumenterte nettoutgiftene blir fordelt proporsjonalt mellom foreldrene etter inntekten deres. Sær tilskuddet skal ikke fastsettes dersom tilskudds pliktige mangler betalingsevne.

3/4 av utgiftene på fedre, fordi 50% av kvinnene tjener under 150.000.- kan jobbe deltid og studere. Igjen intet skattefradrag for det bidragspliktige må betale!!!

Menn overgangsstønad? Why not?

Over 50% av mødrene er i dag usynlig på sosialkontorene.

Menn som ikke har råd til bil.

Bidrags ordningen tar livet av mannens fremtid, vanskeliggjør de beste årene og de kvinnene som

forelsker seg i pappaen får det meget tøft, ofte med x-koner som ikke skyr noen midler i skyld

spill og sjalusi begjær.

Hvem er pappa overfor barna - Han er nettopp den som utfordrer mor og motsatt. Nå er stadig

flere barn alene med mødrene - Det er svært tøft for barn!

Det settes en pris på kjærlighet - ikke fokus på innhold - eller betingelsesløshet. barna skal inn

i kylling farmer. Konfliktens årsak blir liggende under stue teppet. Grådighet og reelle

kjærlighetens innhold avsløres.

Bidrags ordningen tar livet av kjærligheten! Kvinne som bor hos en mann billig i studietiden på

fire år, får så et barn med han og stikker så fordi virkeligheten ikke ble så fri som hun følte. Eller

begynner å stifte kontakt med den rå tøffe virkeligheten økonomisk hvor to foreldre ikke får noe

drahjelp. Full pris i barnehager, må ha to inntekter for å klare bo og studie utgiftene, muligens en

gammel, trafikk farlig bil.

 

 

 

Mens foreldre generasjonens hager står til pynt, to pensjonister bodde der det nå er 54 barn og 7

vokse som jobber på to mål tomt. Fuglebur. barn er burhøns. Foreldre generasjonen stimulerer

boligmarkedet slik at prisene blir dyrere for barna. Er ofte skilsmisse forbilder for barna sine, som

ofte savner nærhet, støtte, og åpenhet samt forandrinsgsvilje fra sine foreldre. Vi har overtatt og

ikke skapt dette -Våre foreldre ville aldri funnet seg i dette!!!

Det er fremtiden - barna og kjærligheten, selvransakelsen vi flykter fra og ødelegger det beste.

Loven "manipulerer" hva mor fortjener - Mødre behøver ikke gjøre seg fortjent til det de får, for

loven er klinkende klar på tross av at de fleste gjennomsnittslønns mødre tjener i dag ofte like

mye som menn.

Alle lovendringene trer i kraft den dagen Kongen bestemmer dette. (Post VII. s.117)

 

Les mer om barneloven og alle støtteordningene som mødre

premieres i en skilsmisse for.

 

Surf til:

Barneloven, et politisk makkverk.

Forfattet i 1996.

Finner du på internettadressen:

Http://www.pilkoss.no

Copyright © Roger Hegerland / Pilkoss
pilkoss@netcom.no